AKERITT (Oslo-feltet)
Beskrevet og navngitt av W. C. Brøgger (1890). Akeritt er oppkalt etter sognet Aker, nå en del av Oslo.

Akeritt brukes i dag som et fellesnavn for varianter av kvartsførende mikrosyenitt og mikromonzonitt. Oliogoklas-krystallene er rektangulære. Den opptrer både som en gang- og dypbergart.

Akeritt ble dannet i en sen fase av magmatisk aktivitet i Oslo-riftet i Perm, for rundt 250 millioner år siden.

LES MER: Akeritt

ARENDALITT (Bamble-feltet)
Som bergart, beskrevet og navngitt av Jens Bugge (1939). Arendalitt er oppkalt etter byen Arendal.

Arendalitt er en charnockitt bergart, selv om flere beskrivelser er gitt opp igjennom tiden grunnet uklare grenser og mange varianter. Den er beskrevet som en kvarts-hypersthen dioritt med sur, antipertitisk bygget plagioklas. Videre har den også blitt beskrevet som «noritt-charnockitt», en «granulittisk til charnockittisk bergart», og som en «granatførende bergart av charnockitt-serien».

Arendalitt ligger som en del i Bamble-feltet, dannet under den svekonorvegiske fjellkjedefolding for 1100-1150 millioner år siden. I forbindelse med geologiske prosesser i dette feltet ble arendalitt dannet ved metasomatose.

Arendalitt brukes ikke lenger som bergartnavn.

LES MER: Arendalitt (kommer)

BIRKREMITT (Egersund-feltet)
Birkremitt, også kalt bjerkreimitt, beskrevet og navngitt av Carl Fredrik Kolderup (1903) etter Birkrem, som hadde byttet navn til Bjerkreim, derav to navn. Bergart-prøven som la grunnlag for navnet ble funnet av Johan H. L. Vogt ved Bjerkreim kirke. Imidlertid må dette ha vært en løsblokk, siden bergarten ikke finnes her, men finnes som fast fjell ved Ørsdalsvatnet.

Birkremitt ble opprinnelig sett på som en hypersthengranitt. Som mange bergarter på denne tiden endret den betegnelse, og har blitt sett på som en alkalifeltspatcharnockitt, mesohyperthittisk hypersthengranitt og som en lys kvartsførende syenitt med hypersthen. Birkremitt ansees i dag som en charnockitt.

Birkremitt ligger i dagens «Rogaland anortosittprovins» og er dannet under den svekonorvegiske fjellkjedefolding for 1050-932 millioner år siden.

Birkremitt brukes ikke lenger som bergartnavn.

LES MER: Birkremitt (kommer)

BJØRNSJØITT (Oslo-feltet)
Bjørnsjøitt er beskrevet og navngitt av W. C. Brøgger (1890) etter Bjørnsjøen i Oslo.

Bjørnsjøitt er en trakytt som inneholder ægirin, albittfenokrystaller og augitt i en finkornet masse. Trakytt er en magmatisk dagbergart.

Bjørnsjøitt ble dannet i en sen fase av magmatisk aktivitet i Oslo-riftet i Perm, for rundt 250 millioner år siden.

Bjørnsjøitt brukes ikke lenger som bergartnavn.

LES MER: Bjørnsjøitt (kommer)

DAMTJERNITT (Fensfeltet)
Først beskrevet, og navngitt, av W. C. Brøgger (1921). Damtjernitt er oppkalt etter Damtjern, men ble i begynnelsen feilskrevet av Brøgger til damkjernitt.

Damtjernitt tilhører en underklasse av gangbergart-gruppen lamprofyrer, og betegnes som en «ultramafiske lamprofyr». Damtjernitt opptrer ikke bare som en gangbergart, men danner også diatrem. Breksjevarianter er vanlig.

Damtjernitt ble dannet i forbindelse med en kalksteinsvulkan som oppsto i prekambrium for 580 millioner år siden.

LES MER: Damkjernitt

EKERITT (Oslo-feltet)
Først beskrevet av W. C. Brøgger (1890). Han ga den først navnet soda granitt, men omdøpte den til ekeritt i 1906. Også natron-granitt ble brukt.

Ekeritt er oppkalt etter innsjøen Eikeren, som het Ekeren på den tiden.

Ekeritt er en alkalifeltspat-granitt. Den er en grovkornet dypbergart og kommer i forholdsvis store lokale fargevariasjoner, fra rødlig, via gråfiolett til blekrosa.

Den ble dannet i en sen fase av magmatisk aktivitet i Oslo-riftet i Perm, for rundt 250 millioner år siden.

LES MER: Ekeritt

EVJITT ( (Svekonorvegiske grunnfjellsskjold)
Evjit ble beskrevet av T.F.W. Barth (1947). Evjitt etter Evje i Setesdal. Skrivemåten evjeitt har også vært brukt.

Evjitt er en hornblende gabbro med granittisk struktur/tekstur, uten spor av metamorfose. Av lyse mineraler kan den inneholde noe kvarts, alkalifeltspat og nefelin. Den inneholder også plagioklas.

Evjit tilhører grunnfjellet, og er trolig blitt til for fra 930 til 850 millioner år siden. Dette var ved avslutningen av den svekonorvegiske fjellkjededannelsen.

LES MER: (kommer)

FARRISITT (Oslo-feltet)
Først beskrevet av W. C. Brøgger (1898). Farrisitt ble navngitt etter innsjøen Farris ved Larvik.

Farrisitt er en lamprofyr. En lamprofyr er en mørk gangbergart, og farrisitt er mer spesifikt en melilitt-lamprofyr.

Den ble dannet i forbindelse med magmatisk aktivitet i Oslo-riftet i Perm, for rundt 250 millioner år siden.

LES MER: (kommer)

FARSUNDITT (Svekonorvegiske grunnfjellsskjold)

Farsunditt ble beskrevet og navngitt av Carl Fredrik Kolderup (1903) i forbindelse med sitt arbeide rundt labradorfels. Navngitt etter Farsund.

Farsunditt er egentlig en fellesbetegnelse på en gruppe bergarter i området rundt Farsund. Disse kan være kvartsmonzonittisk til granittiske i sin sammensetning, med innehold av hornblende og biotitt. Varianter som inneholder hypersthen er da charnockitt.

Bergarten(e) tilhører grunnfjellet. De(n) er av sen prekambrisk alder, og er trolig blitt til for fra 930 til 850 millioner år siden. Dette var ved avslutningen av den svekonorvegiske fjellkjededannelsen.

LES MER: Farsunditt, Lyngdal hornblendegranitt og Kleivan granitt

FENITT (Fensfeltet)
Først beskrevet, og navngitt, av W. C. Brøgger (1921). Fenitt er oppkalt etter området, Fen. Fen er forøvrig blitt typelokaliteten for kalksteinsvulkaner. Brøgger fremla en hypotese om magmatiske kalksteiner, og møtte stor motstand på dette. Dessverre ble hans hypotese ikke bevist før etter hans død.

Fenitt er sammensatt hovedsakelig av alkalifeltspat og ægirin, med eller kvarts og natriumrik amfibol. Dannet på dypet i kontakt med karbonatitter og nefelinførende bergarter. Fenitt er en alkalimetasomatisk bergart, og brukes som navn fremdeles .

Fenitt har også gitt navn til prosessen fenittisering som er alkalimetasomatose ved kontakten til karbonatitt og nefelinførende dypbergarter.

Fenitt ble dannet i forbindelse med en kalksteinsvulkan som oppsto i prekambrium for 580 millioner år siden.

LES MER: Fenitt

FEVIKITT (Sveconorgegiske grunnfjell)
Fevikitt er et navn som ikke er foreslått eller anbefalt som del av geologiske undersøkelser. Det har heller ikke vært mye i bruk, annet enn lokalt. Steinindustrien har også brukt handelsnavnet «Red Star» om denne granitten. Geologen John Oxaal skrev i 1916 om granitter i Norge, og brukte, som vanlig for bergarter som allerede var klassifisert, bare Feviggranitt om denne. Fevig etter datidens skrivemåte på Fevik.

Fevikgranitten er naturlig nok da en granitt, som ligger som en del av det Svekonorvegiske grunnfjellskjold.

Granitten størknet fra smelter på dypet for omkring 910–950 millioner år siden, sent i prekambrium. Den hører dermed til de yngste dannelsene i det norske grunnfjellet.

LES MER: Fevik, Herefoss, Grimstadgranitt

GRORUDITT (Oslo-feltet)
Først beskrevet (1890), og etter hvert navngitt Groruditt, av W. C. Brøgger (1894). I første omgang beskrev han bergarten som en ægiringranittporfyr, men ga den senere navnet Groruditt, oppkalt etter Grorud i Oslo, eller «nord for Kristiania» som Brøgger beskrev det, gitt at dette var før kommunesammenslåingen med Aker.

Groruditten er en gangbergart med granittisk sammensetning, og inneholder vesentlig kalifeltspat og kvarts. I tillegg inneholder den ægirin, som gir groruditten en grønn farge. Groruditt kan betraktes som gangbergarten til ekeritt.

Den ble dannet i forbindelse med magmatisk aktivitet i Oslo-riftet i Perm, for rundt 250 millioner år siden.

LES MER: Groruditt

HEDRUMITT (Oslo-feltet)
Beskrevet og navngitt Hedrumitt, av W. C. Brøgger (1898). Hedrumitt etter Hedrum ved Larvik.

Hedrumitt er en syenittisk bergart med alkalifeltspat, biotitt og også nefelin. Gangbergart.

Dannet i forbindelse med magmatisk aktivitet i Oslo-riftet i Perm, for rundt 250 millioner år siden.

LES MER: Hedrumitt

HEUMITT (Oslo-feltet)
Beskrevet og navngitt Heumitt av W. C. Brøgger (1898). Heumitt etter gården Heum nord for Larvik.

Heumitt er en mørk, syenittisk finkornet gangbergart med nefelin, amfibolen barkevikitt, sodalitt og biotitt.

Den ble dannet i forbindelse med magmatisk aktivitet i Oslo-riftet i Perm, for rundt 250 millioner år siden.

LES MER: (kommer) 

HOLLAITT (Fensfeltet)
Først beskrevet, og navngitt, av W. C. Brøgger (1921).

Hollaitt har fått navnet sitt fra gården Holla ved Ulefoss, i Fen-feltet.

Hollaitt er en kornet kalksilikatbergart som vesentlig består av kalkspat (kalsitt), pyroksen og nefelin. Den er sett på som en varietet av melteigitt, en kalsitt-melteigitt.

Hollaitt ble dannet i forbindelse med en kalksteins-vulkan som oppsto i prekambrium for 580 millioner år siden.

LES MER: Hollaitt

HORTITT (Hortaværkomplekset)
Beskrevet og navngitt av Th. Vogt (1915). Hortitt fikk navn etter øygruppen den ble funnet, Horta (tidligere Hortavær).

Hortitt ble benyttet om en gruppe grovkornede bergartene som ligger som en særegen del av inntrengingen mellom gabbro/dioristisk magma og kalkrike bergarter. Dette er da kalkholdig pyroksenitt, dioritt og monzogabbro. Tidligere også beskrevet som mørk syenitt/ monzosyenitt. H. Reusch beskrev den enkelt som «en eruptiv som indeholder kalkspat. Denne har eruptivmassen faat ved at opta i sig kalksten.» Dette ved høy temperatur, rundt 1300°. Hortitt benyttes ikke lenger som bergartnavn.

Hortitt oppsto trolig som del av den kaledonske fjellkjedefolding for rundt 470 millioner år siden.

LES MER: (kommer)

HOVLANDITT (Oslo-feltet)
Beskrevet og navngitt av T. H. W. Barth (1944). Hovlanditt er oppkalt etter gården Hovland i Modum.

Barth beskrev hovlanditt som en syeno-gabbro. Videre anså han strukturen til bergarten som unik og indikerte en opprinnelse for hovlanditt som et reaksjonsproduktet mellom syenitt og basisk anortositt. I dag beskrives den som dypbergarten monzo-gabbro som fører biotitt, hypersten og olivin. Den er da naturlig nok en biotitt-hypersten-olivin monzo- gabbro.

Som del av Oslo-feltet ble hovlanditt dannet som del av magmatisk aktivitet i Oslo-riftet i Perm, for rundt 250 millioner år siden.

LES MER: kommer

HURUMITT (Oslo-feltet)
Navngitt hurumitt av W. C. Brøgger (1931). Hurumitt ble oppkalt etter Hurum, sør for Oslo der han først fant denne type stein. Emnet han beskrev ble funnet på Vealøs utenfor Hurum.

Hurumitt er en middels-kornet variant av monzonitt, med feltspatene andesin (plagioklas) og ortoklas. I tillegg til biotitt og kvarts.

Hurumitt er en gangbergart som ble dannet i forbindelse med magmatiske aktiviteter i Oslo-riftet i Perm, for rundt 250 millioner år siden.

LES MER: (kommer)

HUSEBYITT (Oslo-feltet)
Husebyitt ble beskrevet og navngitt av W. C. Brøgger (1933). Husebyitt fikk navn etter Huseby-området på Ullern i Oslo.

Husebyitt er en del av vulkan-pluggen på Ullern, og er en variant av Oslo-essexit som har blitt benevnt som en essexitt-foyaitt. I dag kalles den en middelskornet nefelinsyenitt med ægirinaugitt og amfibol.

Husebyitt er en dypbergart som ble dannet i forbindelse med vulkanske aktiviteter i Oslo-riftet i Perm, for rundt 250 millioner år siden.

LES MER: (kommer)

JOTUNITT (Svekonorvegiske grunnfjellsskjold)
Beskrevet som en variant av noritt og navngitt «jotun noritt» av V.M. Goldschmidt. Ble omdøpt til «jotunitt» av J. Hødal i 1945. Jotunitt etter Jotunheimen.

Jotunitt er en charnockittisk dypbergart, ortopyroksen monzo-noritt som består av hypersten og plagioklas med små inneslutninger av alkalifeltspat.

Jotunitt er en del av det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet og ble dannet i en sen fase av denne, for 950 millioner å siden.

LES MER: Jotunitt

JUVITT (Fensfeltet)
Beskrevet og navngitt juvitt av W. C. Brøgger (1921) som en kaliumrik variant av nefelinsyenitt. Juvitt etter plassen Juvet ved Håtveit.

Juvitt er en grovkornet dypbergart, der ortoklas (kalifeltspat) utgjør en større mengde enn nefelin, noe som er uvanlig i en nefelinsyenitt, og førte til at den ble gitt et eget navn.

Juvitt ble dannet i forbindelse med en kalksteinsvulkan som oppsto i prekambrium for 580 millioner år siden.

LES MER: (kommer)

KAMPERITT (Fensfeltet)
Beskrevet og navngitt kamperitt av W. C. Brøgger (1921). Kamperitt etter lokaliteten Kamperhaug. Kamperitt er også feilstavet kampreitt.

Kamperitt er en variant av lamprofyr som er svart, fin- til middels-kornet gangbergart. Kamperitt består i hovedsak av feltspat og biotitt (haughtonitt). Feltspat-krystallene er hovedsakelig små tavler av ortoklas som ligger i en finkornet grunnmasse av biotitt.

Kamperitt ble dannet i forbindelse med en kalksteinsvulkan som oppsto i prekambrium for 580 millioner år siden.

LES MER: (kommer)

KATNOSITT (Oslo-feltet)
Beskrevet og navngitt katnositt av W. C. Brøgger (1933). Katnositt etter vannet Katnosa i Nordmarka, nord for Oslo.

Katnositt er en variant av nordmarkitt. Katnositt er en kvartsførende syenitt som inneholder biotitt eller ægirin.

Den ble dannet i forbindelse med magmatisk aktivitet i Oslo-riftet i Perm, for rundt 250 millioner år siden.

LES MER: (kommer) 

KJELSÅSITT (Oslo-feltet)
Beskrevet og navngitt kjelsåsitt av W. C. Brøgger (1933). Kjelsåsitt etter gården Kjelsås i Sørkedalen, Oslo.

Kjelsåsitt er en grovkornet dypbergart. Lys monzodioritt, monzonitt eller augitt syenitt med rektangulære plagioklas-krystaller. Den inneholder også ægirin-augitt, biotitt og hornblende. Den kan også inneholde kvarts, mens nefelin er fraværende.

Kjelsåsitt ble dannet i forbindelse med magmatisk aktivitet i Oslo-riftet i Perm, for rundt 250 millioner år siden.

LES MER: (Kjelsåsitt) 

KRAGERØITT (Bamble-feltet)
Beskrevet og navngitt kragerøitt av W. C. Brøgger (1904). Kragerøitt etter byen Kragerø.

Kragerøitt er en sjelden gangbergart som vesentlig består av plagioklas feltspaten albitt. Brøgger anslo at kragerøitten består av minst 85% av albitt med mineralkorn på 1—3 mm størrelse, og også mer grovkornet. I dag vil bergarten beskrives som en albititt.

Kragerøitt ble dannet under den svekonorvegiske fjellkjedefoldningen for 1100–1150 millioner år siden.

LES MER: (Kragerøitt) 

KRISTIANITT (Oslo-feltet)
Beskrevet og navngitt av W. C. Brøgger som christianitt. Han byttet så skrivemåten til kristianitt i 1921, for å tilpasse seg navn-endingen som byen Kristiania var godt i gang med å gjøre. Navn etter Kristiania-feltet (Oslo-feltet). Brøgger brukte det som navn på en egen rekke av dypbergarter i Kristiania-feltet; biotit-granitt og kvartsporfyr, i tillegg til Lindum-breksje. Senere brukte han det kun om biotitt-granitt.

Kristianitt (chrisitanitt) er en biotittgranitt med omtrent like mye av alkaliene Na₂O og K₂O.

Kristianitt ble dannet i forbindelse med den magmatisk aktivitet i Oslo-riftet i Perm, for rundt 250 millioner år siden.

LES MER: (kommer)

KVELLITT (Oslo-feltet)
Beskrevet og navngitt Kvellitt av W. C. Brøgger (1906) etter Kvelle (i dag Kvelde) i Larvik kommune. Dette om en gangbergart som går igjennom foyaitt.

Kvellitt er en ultramafisk, porfyrisk, gangbergart med fenokrystaller av olivin og barkevikitt i en grunnmasse av anortoklas og noe nefelin. Den fører også biotitt.

Kvellitt ble dannet i forbindelse med den magmatisk aktivitet i Oslo-riftet i Perm, for rundt 250 millioner år siden.

LES MER: (kommer)

KÅSENITT (Fensfeltet)
Først beskrevet, og navngitt, av W. C. Brøgger (1921). Kåsenitt fikk navnet etter Kåsene ved Ulefoss, i Fen-feltet.

Kåsenitt er en kalsittrik bergarten som går som ganger i fenittsonen. Kåsenitt kan grupperes som en kalkspatkarbonatitt. Kalkspaten utgjør 50-60% og forøvrig, natriumrik pyroksen og noe nefelin. Den kalles også pyroksen-søvitt.

Kåsenitt ble dannet i forbindelse med en kalksteinsvulkan som oppsto i prekambrium for 580 millioner år siden.

LES MER: (kommer)

LARDALITT (Oslo-feltet)
Først beskrevet, og navngitt, av W. C. Brøgger (1890). Lardalitt etter området Lardal ved Larvik. Bergarten ble egentlig navngitt laurdalitt etter datidens navn på området, Laurdal.

Lardalitt er en grovkornet, porfyrisk nefelinsyenitt. Lardalitt har både feltspat og nefelin som hovedmineraler og fører også noe augitt, amfibol og biotitt. Lardalitt er en dypbergart.

Lardalitt ble dannet i perm, for rundt 290 millioner år siden.

LES MER: (Lardalitt)

LARVIKITT (Oslo-feltet)
Larvikitt ble beskrevet og navngitt av W. C. Brøgger (1890). Larvikitt fikk navn etter byen Larvik. Bergarten ble egentlig navngitt laurvikite etter datidens navn på byen, Laurvik. Dette som et samlenavn på augitt-syenitter som ble identifisert i området.

Larvikitt er en monzonitt til augittsyenitt med fenokrystaller av ternære feltspater som gir en distinkt Schiller effekt. Feltspat utgjør opptil 90% av bergarten. Larvikitt er en dypbergart.

Larvikitt ble dannet i perm, for rundt 295 millioner år siden.

LES MER: (Larvikitt)

LINDØITT (Oslo-feltet)
Lindøitt ble beskrevet og navngitt av W. C. Brøgger i forbindelse med sine foredrag tidlig på 1890-tallet. I 1894 ble lindøitt navngitt i en publikasjon. Lindøitt etter typelokaliteten Lindøya i Oslo.

Lindøit er en lys gangbergart med en trakyttiske eller ryolittisk sammensetning. Den inneholder også noe arfvedsonitt.

Lindøitt ble dannet som intrusjoner under perm, for rundt 280 millioner år siden.

LES MER: (Lindøit)

MANGERITT (Bergensbuene)
Mangeritt ble først gjort kjent, og navngitt, av geologen Carl Fredrik Kolderup i en avhandling fra 1903. Navnet etter Manger på Radøy nord for Bergen. Kolderup anså den som en bergart mellom monzonitt og gabbro i sammensetning.

Mangeritt er en del av charnockitt-rekken, nærmere bestemt en orthopyroksen-monzonitt (hypersthen-monzonitt). Mangeritt er en dypbergart.

Mangeritt ble dannet i forbindelse med den kaledonske orogenese for rundt 400 millioner år siden.

LES MER: (Mangeritt)

MELTEIGITT (Fensfeltet)
Først beskrevet, og navngitt, av W. C. Brøgger (1921). Melteigitt fikk navnet etter gården Melteig ved Ulefoss.

Melteigitt er en mørk, alkalisk, silikatbergart, og betegnes som en melanokrastisk (mørk) foidolitt. Den inneholder vesentlig mer pyroksen (70-90%) enn nefelin (10-30%), og er en dypbergart.

Melteigitt ble dannet i en tidlig fase av kalksteinsvulkanen som oppsto i Fen under prekambrium, for 580 millioner år siden.

LES MER: (kommer)

MODUMITT (Oslo-feltet)
Først beskrevet, og navngitt, av W. C. Brøgger (1933). Modumitt etter funn i Modum (Digerkollen).

Modumitt er en grovkornet anortosittisk bergart med facies (fellestrekk) med alkali gabbro i Oslo-feltet (Oslo-essexitt). Modumitt inneholder barkevitt, bytownitt, pyroksen og biotitt.

Modumitt ble dannet i forbindelse med magmatiske aktiviteter i Oslo-riftet i Perm, for rundt 260 millioner år siden.

LES MER: (kommer)

MÆNAITT (Oslo-feltet)
Mænaitt ble beskrevet og navngitt av W. C. Brøgger i 1898. Mænaitt etter den lille innsjøen Mæna vest for Brandbukampen.

Mænaitt er en finkornet, lys, gangbergart med syenittisk sammensetning. Den kalles også en mikrosyenitt med albitt og ortoklas. Mænaitt kan opptre med lyse «biter» (fenokrystaller), og kalles da mænaittporfyr.

Mænaitt ble dannet i perm, for rundt 270 millioner år siden.

LES MER: (kommer)

NORDMARKITT (Oslo-feltet)
Beskrevet og navngitt av W. C. Brøgger (1890). Nordmarkitt er oppkalt etter Nordmarka i Oslo.

Nordmarkitt er en lys-rødlig alkalifeltspatsyenitt med noe kvarts. I tillegg finnes ægirin og arfvedsonitt som vanlige mørke mineraler. Nordmarkitt er forholdsvis lik grefsensyenitt og ekeritt, men mangler hornblende som det er i grefsensyenitt og har mindre kvarts enn ekeritt. Nordmarkitt er en dypbergart.

Nordmarkitt ble dannet i en sen fase av magmatisk aktivitet i Oslo-riftet i Perm, for rundt 270-250 millioner år siden.

LES MER: (kommer)

NORDSJØITT (Fensfeltet)
Beskrevet av W. C. Brøgger (1921) som en juvitt, men reklassifisert av A. Johannsen (1938) grunnet høyt innehold av nefelin. Johannsen ga den i den forbindelse navnet Nordsjøitt. Stavet feilaktig med en «d» etter «North Sea», og ikke etter Norsjø ved Ulefoss, der den finnes ved Søve-bukta.

Norsjøitt er en grov- til middels kornet dypbergart, klassifisert som en kalkspatførense nefelinsyenitt med mer nefelin enn alkalifeltspat. I tillegg finnes ægirinaugitt og melanitt.

Nordsjøitt ble dannet i forbindelse med en kalksteinsvulkan som oppsto i prekambrium for 580 millioner år siden.

LES MER: (kommer)

NORITT (Svekonorvegiske grunnfjellsskjold)
Beskrevet og navngitt av J. Esmark (1823); «da den findes saa utbredt over Norge , saa vil jeg kalde…bergarten selv Norit».

Noritt er en mørk, basisk, gabbroid dypbergart som er hypersthen-førende.

Noritt er en del av det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet og ble dannet i en sen fase av denne, for 950 millioner å siden.

LES MER: (kulenoritt)

OPDALITT (Kaledonsk)
Beskrevet og navngitt av V. M. Goldschmidt (1916). Opdalitt fikk navn etter Oppdal.

Opdalitt er en granodiorit som fører hypersthen. Opdalitt ansees også som synonym med charno-endebitt. Opdalitt er en dypbergart.

Opdalitt ble dannet under den kaledonske fjellkjedefoldningen for rundt 450 millioner år siden.

LES MER: (kommer)

RAUHAUGITT (Fensfeltet)
Først beskrevet, og navngitt, av W. C. Brøgger (1921). Rauhaugitt fikk navn etter Rauhaug i Ulefoss, Fen-feltet.

Rauhaugitt består hovedsakelig av dolomitt og/eller ankeritt. Betegnes i dag som en dolomitt karbonatitt eller ankeritt karbonatitt, avhengig av hvilket mineral som dominerer. Den fører også noe alkalifeltspat og apatitt.

Rauhaugitt ble dannet i forbindelse med en kalksteinsvulkan som oppsto i prekambrium for 580 millioner år siden.

LES MER: Dolomitt karbonatitt & Ankeritt karbonatitt

RINGITT (Fensfeltet)

Først beskrevet, og navngitt, av W. C. Brøgger (1921). Ringitt fikk navn etter Ringsevja i Ulefoss, Fen-feltet.

Ringitt er en grovkornet karbonatitt som antas å være en blanding av karbonatitt og fenitt. Ringitt inneholder også ægirin og alkalifeltspat. Ringitt er en dypbergart.

Ringitt ble dannet i forbindelse med en kalksteinsvulkan som oppsto i prekambrium for 580 millioner år siden.

LES MER: (kommer)

SAGVANDITT (Kaledonsk)
Sagvanditt ble funnet og navngitt av Karl Pettersen (1883), som også fikk den tyske geologen Rosenbusch til å undersøke/beskrive den. Sagvanditt fikk navn etter Sagelvvatnet ved Balsfjorden i Troms.

Sagvanditt er en ortopyroksenitt med bronsitt som hovedmineral. Den fører også mindre mengder magnesitt.

Sagvanditt ble dannet for rundt 480 millioner år siden.

LES MER: (Sagvanditt)

SANNAITT (Fensfeltet)
Først beskrevet, og navngitt, av W. C. Brøgger (1921). Sannaitt fikk navn etter Sandavann i Ulefoss, Fen-feltet.

Sannaitt er en lamprofyr med en kompleks sammensetning av mange mineraler som ligger i en grunnmasse av plagioklas. Dette er mineraler som olivin, titan-augitt, kaersutitt, nefelin og biotitt.

Sannaitt ble dannet i forbindelse med en kalksteinsvulkan som oppsto i prekambrium for 580 millioner år siden.
LES MER: (kommer)

SOGGENDALITT (Egersund-feltet)
Først beskrevet, og navngitt, av C.F. Kolderup (1896). Soggendalitt fikk navn etter sognet Soggendal (nå Sokndal).
Soggendalitt er en pyroksenrik diabas som også inneholder ilmenitt. Soggendalitt er en gangbergart.

Soggendalitt ligger i dagens «Rogaland anortosittprovins» og er dannet under den svekonorvegiske fjellkjedefolding for 1050-932 millioner år siden.

LES MER: (kommer)

SØLVSBERGITT (Oslo-feltet)
Sølvsbergitt ble beskrevet og navngitt av W. C. Brøgger i 1894, etter Sølvsberget på Gran.

Sølvsbergitt er en en middel- til finkornet peralkalin mikrosyenitt med lite eller intet kvartsinnehold. Grunnmassen består av alkalifeltspat og ægirin. Sølvsbergitt er en gangbergart.

Sølvsbergitt ble dannet i perm, for rundt 280 millioner år siden.

LES MER: (Sølvsbergitt)

SØRKEDALITT (Oslo-feltet)
Beskrevet og navngitt sørkedalitt av W. C. Brøgger (1933). Sørkedalitt etter Sørkedalen, Oslo.

Sørkedalitt er en olivin-monzodioritt eller olivinmonzonitt med antiperthittisk andesin og rik på apatitt og Fe- og Ti-oksyder. Sørkedalitt er en dypbergart.

Sørkedalitt ble dannet i forbindelse med magmatisk aktivitet i Oslo-riftet i Perm, for rundt 250 millioner år siden.

LES MER: (kommer) 

SØVITT (Fensfeltet)
Først beskrevet, og navngitt, av W. C. Brøgger (1921). Søvitt fikk navnet etter Søve i Ulefoss, Fen-feltet.

Søvitt er en kalkspat-karbonatitt med ankeritt og dolomitt, glimmermineraler, magnetitt og apatitt i varierende mengder.

Søvitt ble dannet i forbindelse med en kalksteinsvulkan som oppsto i prekambrium for 580 millioner år siden.

LES MER: (Søvitt)

TJOSITT (Oslo-feltet)
Beskrevet og navngitt Tjositt av W. C. Brøgger (1906). Tjositt etter Tjose (i dag Kjose) ved Farrisvannet.

Tjositt er en lamprofyrisk mikromelteigitt til mikro-jacupirangitt som går som en gangbergart i larvikitt. Tjositt inneholder augitt, rikelig magnetitt, ilmenitt, apatitt og noe biotitt i en grunnmasse av anortoklas og nefelin.

Tjositt ble dannet i forbindelse med magmatisk aktivitet i Oslo-riftet i Perm, for rundt 260 millioner år siden.

LES MER: (kommer) 

TRONDHJEMITT  (Kaledonsk)
Beskrevet og navngitt av V. M. Goldschmidt (1916). Trondhjemitt er oppkalt etter Trondheim.

Trondhjemitt er en variant av tonalitt, men den inneholder mer kvarts. I tillegg til kvarts består trondhjemitt av natriumrik plagioklas (vanligvis oligoklas) og litt biotitt som det dominerende mørke mineralet.

De fleste trondhjemittene i Norge ble dannet for 510-450 millioner år siden under den kaledonske fjellkjedefoldningen.

LES MER: (tonalitt)

TUTVETITT (Oslo-feltet)
Beskrevet og navngitt tutvetitt av A. Johansen (1938). Tutvetitt etter Tutvet i Hedrum.

Tutvetitt er en trakytt-variant som består av alkalifeltspat og noe svovelkis, og mulig anatas og nordenskiöldin. Tutvetitt er en dagbergart.

Tutvetitt ble dannet i forbindelse med magmatisk aktivitet i Oslo-riftet i Perm, for rundt 260 millioner år siden.

LES MER: (kommer) 

TVEITÅSITT (Fensfeltet)
Først beskrevet, og navngitt, av W. C. Brøgger (1921). Tveitåsitt fikk navnet etter Tveitåsen i Ulefoss, Fen-feltet.

Tveitåsitt er en mørk variant av fenitt. Hovedsakelig består den av ægirinaugitt og kan inneholde perthitt, titanitt, apatitt og nefelin. Den er også beskrevet som en mørk alkalifeltspatsyenittisk dypbergart som er delvis kontakt – og metasomatisk omdannet.

Tveitåsitt ble dannet i forbindelse med en kalksteinsvulkan som oppsto i prekambrium for 580 millioner år siden.

LES MER: (kommer)

TØIENITT (Oslo-feltet)
Tøienitt ble funnet og beskrevet i 1898 av W.C. Brøgger, men uten å bli publisert. Han ferdigstilte så en rapport om bla. tøienitt i 1915. Denne rapporten ble, i følge ham selv, liggende i en skuff i pulten hans, til han utga den i 1931. Betegnelsen tøienitt ble nevnt i rapporten, men da som referanse til windsoritt som allerede var i bruk om tilsvarende bergart. Brøgger benyttet da også «Windsorit (tøienit)» når han skrev om denne. Windsoritt ble beskrevet av R.A. Daly (1903).

Tøienitt (dvs. windsoritt) er en granittisk sammensatt gangbergart som i hovedsak består av alkalifeltspat og oligoklas med noe kvarts og biotitt.

Tøienitt er en gangbergart som ble dannet i forbindelse med magmatiske aktiviteter i Oslo-riftet i Perm, for rundt 250 millioner år siden.

LES MER: (kommer)

TØNSBERGITT (Oslo-feltet)
Beskrevet og navngitt tønsbergitt av W. C. Brøgger (1898). Tønsbergitt etter Tønsberg.

Tønsbergitt er en rød variant av larvikitt, dvs. en oksidert monzonitt til alkalifeltspatsyenitt med rombeformede rødbrune korn av alkalifeltspat. Tønsbergitt er en dypbergart.

Tønsbergitt ble dannet i forbindelse med magmatisk aktivitet i Oslo-riftet i Perm, for rundt 290 millioner år siden.

LES MER: (tønsbergitt) 

VIBETOITT (Fensfeltet)
Først beskrevet, og navngitt, av W. C. Brøgger (1921). Vibetoitt fikk navnet etter Vibeto i Ulefoss, Fen-feltet. Også kalt vipetoitt.

Vibetoitt er en pyroksenitt variant, en biotitthornblende-pyroksenitt. Den inneholder også kalkspat og apatitt. Vibetoitt er en grovkornet dypbergart.

Vipetoitt ble dannet i forbindelse med en kalksteinsvulkan som oppsto i prekambrium for 580 millioner år siden.

LES MER: (kommer)

VISTDALITT (Kaledonsk)
Vistdalitt ble funnet av grunneier Gunnar Opdal i 1928 som startet kommersielt uttak av denne. Vistdalitt er et handelsnavn på bergarten fra Opdal i Vistdalen, og ikke et geologisk navn.

Vistdalitt er en mørk grønn-svart olivin-amfibolitt.

Vistdalitt ble dannet under den kaledonske fjellkjedefoldningen for rundt 450 millioner år siden.

LES MER: Vistdalitt

ÆRØITT (Bamble-feltet)
Ærøitt ble beskrevet av Brøgger som del av sitt arbeide i forbindelse med albititt-forekomstene rundt Kragerø. Han fikk utført kjemiske analyser av forskjellige albititter med overgangstyper. En av disse overgangstypene var fra Ærøy, og ble merket ærøitt uten at navnet ble foreslått formelt for denne overgangstypen.

Ærøitt er en gedrittførende kvarts-albititt.

Ærøitt ble dannet under den svekonorvegiske fjellkjedefoldningen for 1100–1150 millioner år siden.

LES MER: (kommer)

ØDEGÅRDITT (Bamble-feltet)
Beskrevet av W. C. Brøgger og H.H. Reusch (1875). Ødegårditt etter Ødegården utenfor Kragerø. Ødegårditt ble da beskrevet som en «skapolit-hornblende stein».

Og det er det en ødegårditt i dag kalles, en skapolitt-hornblende bergart. Ødegårditt er en metamorf bergart som har blitt omvandlet ved metasomatiske prosesser.

Ødegårditt ble dannet under den svekonorvegiske fjellkjedefoldningen for 1100–1150 millioner år siden.

LES MER: (ødegårditt)