Kulenoritt – Askim

Kulenoritt
Potetstein! «De ligge der som en stor hob forstenede poteter» sa de lokale arbeiderne om Kulenoritten. «Og bergarten fikk sitt betegnende kallenavn – potetes-berget». Slik beskrev Lauritz Meinich hvorledes nikkelgruvearbeiderne omtalte denne nye og sjeldne bergarten som professor Theodor Kjerulf senere ga navnet «kuglegabbro».

Forekomsten ligger ved Askim i Romsås. Med dagens geologiske betegnelser er dette en spesiell noritt-type, en kulenoritt. Den består av mange nøtte- til potetstore kuler i selve bergarten. Kulene er bakt tett sammen med et lyst bindemiddel av rødlig og grønngrå feltspat med tvilling striper og små skjell av brun glimmer. Selve kulene, som er nærmest helt runde, består av grønnbrun hyperstein og er belagt med små skjell av samme brune glimmer, som også finnes inne i kulene. Om du deler steinen i to, noe som ikke er lett, viser bruddet en konsentrisk tykkskålig struktur – som en tykkskallet løk.

Kulenoritten er en dypbergart (dannet under jordens overflate) og ble dannet for ca. 1000 mill. år siden under en prosess som er betegnet som et geologisk mysterium. Teorien går på at kulenoritten ble dannet av oppsmeltede bergarter i et glødende magma som senere har størknet igjen. Kulenoritten har enten oppstått omkring fremmedlegemer eller omkring tidligere krystallkjerner. Under størkning-prosessen har det vært en del uro i magmaet. Kulenoritten er svært sjelden og er funnet på bare 100 lokaliteter i verden hvorav det i Norge er registrert 4 og der forekomsten i Romsåsen er den største.

Romsas

Noritt
”da den findes saa utbredt over Norge , saa vil jeg kalde…bergarten selv Norit”. Og med disse ordene av geologen Jens Esmark (1763-1839) fikk noritt sitt navn. Det skjedde i 1823, og navnet fikk den altså etter landet vårt. Esmark oppdaget bergarten under en feltreise han foretok langs kysten av Rogaland. Her, i det området som geologisk kalles Rogaland-anortosittprovins, finner vi et landskap som er karakterisert av bare avrundede knauser og fjell med lite vegetasjon. Her finner vi ulike størknings-bergarter bla. anortositt og altså noritt.

Noritt er en magmatisk, basisk dypbergart. Den er en hypersthenførende varietet av gabbro. Den er dannet ved oppsmelting av de dypeste delene av jordskorpen, på mange kilometersdyp, i nær kontakt med den øvre mantelen. For 11390-900 millioner år siden ble bergarten løftet opp, foldet og inngikk i en stor fjellkjede, den svekonorvegiske fjellkjeden. Gjennom millioner av år har denne fjellkjeden blitt utsatt for en omfattende erosjon, og vi finner i dag den bare som rester i det som kalles det sør-norske grunnfjell.

Litteratur: Holtedahl, O. (1953): Norges Geologi. NGU164, bind 1.Ramberg, I. B.; Bryhni, I. & Nøttvedt, A. (red)(2006): Landet blir til. Norges geologi.Esmark, J. (1823): Om norit-formationen. Magazin for naturvidenskaberne I, 205-215.

MER:
Askim museum: Romsåsen
Romsåsen: Kulenoritt
NAGS: Kulenoritt
NAGS: Romsåsen
NGU: Forekomst nr.2 i Askim
SNL: Noritt
UiO: Kulebergarter

PN.0106_Kule-noritt, Askim

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s