Stein, stein og atter stein. Man behøver ikke bevege seg mye for å finne stein i Norge. Uansett hvor man er vil det mer eller mindre alltid være en stein innen rekkevidde. I Norge finner vi enorme stein-områder, og spesielt godt synlig er det på fjellet der vegetasjon ikke har fått dekket det til. Stein og grus finner vi også i alle daler, langs kystlinjen og mange, lange, morene-rygger strekker seg som tydelige stein-rekker som omriss etter siste istiders aktiviteter. Langs åkrer og beitelandskap ligger lange steingjerder ikke bare som grense mellom eiendommene, men også som synlige bevis på gamle tiders slit med å rydde jord til landbruk. Og fremdeles dukker stein opp når jordene pløyes eller som synlig resultat av telens jobb.

Steiner er i seg selv fascinerende. De kommer i mange farger, former, tyngder og størrelser. Og med Norge fullt av dem må det jo være mange spennende historier som kan fortelles. Hva er det som gjør at steinen har den fargen, hvorfor har den store eller små korn, og hvorfor er noen steiner mye tyngre enn andre. Dette er noen få av mange spørsmål man kan stille seg når man ser steiner.

Det er disse steinene, eller mer nøyaktig, deres opphavssted, hvordan de har oppstått og eventuell bruk som det handler om på disse sidene. Og for å forstå opphavet på disse er det ett par områder som er viktige å forstå, og som forhåpentligvis også er med på å gi større glede og også kunnskap.

Hvordan bergarter oppstår og hvordan Norge blir formet.

Det er skrevet uendelig masse om begge disse temaene på nettet og i bøker. Men for å gjøre det tilgjengelig som bakgrunn til steinene/bergartene som er på disse sidene er det overordnede tatt med her. Så, overordnet om bergarter…

PETROLOGI. For å lære av og om steinene er det sentralt å forstå hvorledes de blir dannet og hva steinene består av. Da kommer petrologi, læren om bergartene, til sin rett. Petrologi omfatter forståelsen for de bergart-dannende prosessene i og på overflaten av jorden, og med grenen petrografi kommer man inn i klassifikasjonen av bergartene ut fra strukturen og hvilke mineraler de er bygd opp av. Bergart er et geologisk begrep som brukes til å klassifisere forskjellige typer stein.

BERGART–TYPER. Det naturlige utgangspunktet for å bestemme type bergart er å starte med hvorledes bergarten er dannet. Basert på dette deles bergarter i tre hovedtyper:

• Magmatiske (eruptive, størkning)
• Sedimentære (avsetning)
• Metamorfe (omdannede)

Magmatiske bergarter også kalt eruptive bergarter, størkningsbergart eller vulkansk bergart er bergarter som har blitt dannet ved størkning av magma fra jordens indre. Dette kan skje på jordoverflaten i forbindelse med vulkanisme, slike bergarter har størknet (avkjølt) hurtig og kalles dagbergarter. De som størkner på veien opp til overflaten kalles gangbergarter. Bergartene kan også bli dannet ved at magma størkner nede i jordskorpen. Som i tilførsels-røret til en vulkan. Disse kalles dypbergarter.
Sedimentære bergarter også kalt avsetningsbergarter er bergarter som har blitt dannet ved avsetning (sedimentering) av mineraler og gamle bergartsfragmenter. Dette skjer for det meste på bunnen av vann (havbunn), men avsetningen kan også ha skjedd ved vind. Også kalkrike rester fra dyr kan inngå i en sedimentær bergart.
Metamorfe bergarter også kalt omdannet bergart er en bergart som er dannet på nytt av en eller flere bergarter. Omdanningen (metamorfosen) skjer når en bergart (eller flere) blir utsatt for høyt trykk og temperatur, slik at den smelter. Bergarten vil da endre struktur og utseende, og mineralene vil bli helt eller delvis omkrystallisert. En metamorf bergart er dannet fra magmatiske- eller sedimentære bergarter, eller fra en blanding av begge. Metamorfe bergarter kan deles inn i regionalmetamorfose, kontaktmetamorfose og en variant som kalles nedslagsmetamorfose.

BERGARTKLASSIFISERING. Hovedinndelingen er forholdsvis grei med de tre hovedtypene bergarter. Men innenfor disse forskjellige bergartene er det stor variasjon. Derfor må man gå litt dypere inn i hva den består av og hvordan bergarten har blitt dannet. Oppskriften på en bergart er forholdsvis enkel; bestanddeler pluss prosess blir til en bergart.

En annen vinkling for å bestemme enkelte bergarter er således å se på bestanddelene. I noen bergarter kan man med det blotte øye se fragmenter og kornstørrelsen mens det for andre bergarter er umulig å se dette. Og avhengig av hva som var utgangspunktet for bergarten, og selve prosessen, kan man også kunne finne bergarttypen.

Sedimentære bergarter dannes på bakgrunn av sedimenter og løsmasser. Enkelt forklart da er type sediment også bestemmende for bergarten. Nedenfor tre eksempler på dette.

I og med dannelsen av bergarter går over lang tid er det heller ingen umiddelbar grense fra når en bergart går over til en annen, for eksempel fra granitt til gneis. Underveis i omvandlingen kalles den gjerne en gneisgranitt eller granittisk gneis. Den kan også etter hvert kalles en ortogneis for å indikere at gneisen er dannet fra en magmatisk bergart. Tilsvarende vil en sedimentær gneis kunne kalles en paragneis. I andre sammenhenger benytter man ordet «meta» for å vise at bergarten er en mellomtype, for eksempel meta-anortositt som viser at det er en anortositt som er i ferd med og omdannes. Omdanningen av bergarter har ofte ett fast forløp, som gjør det mulig å hjelpe til med historiefortellingen om hva den har vært igjennom. For eksempel vil en leirstein som utsettes for kontakt med magma bli omvandlet til hornfels.

For å gruppere og navngi alle varianter av bergarter deles de inn i forskjellige grupper basert på innhold, kornstørrelse osv. Disse grupperingene går i flere forskjellige klassifiserings-nivåer, i noe som ligner en «slektstre-struktur». For magmatiske bergarter opererer for eksempel British Geological Survey med ni nivå i sin klassifisering.

Innhold er en av de viktigste identifikatorene for klassifisering av bergarter, og innhold i en bergart er mineraler. Så mineraler er viktig å forstå, og mange av de er enkle å kjenne igjen.

MINERALER. Enkelt forklaret er mineraler homogene, naturlig forekommende, faste, uorganiske stoffer med en definert krystallstruktur og en bestemt kjemisk sammensetning eller kjemiske forbindelser med konstante kjemiske og fysiske egenskaper. Puh, lang setning som kanskje ikke var så enkel allikevel, så prøver igjen med denne; Naturlig sammensatte grunnstoffer. Uansett, mineraler blir dannet gjennom geologiske og biologiske prosesser, og læren om dette kalles mineralogi. Ordet mineral kommer fra det latinske ordet «minera» som betyr gruve eller malm og «logi» betyr læren om/kunnskap.

Berggrunnen og løsmassene som dekker berggrunnen (de organiske komponentene unntatt) er bygd opp av mineraler. De mineralene som inngår i vanlige jordarter og bergarter (bergartsdannende mineraler) utgjør kun et fåtall av alle kjente mineraler. De to vanligste mineralene i jordskorpa er feltspat og kvarts, og i mantelen er det pyroksen og olivin som er vanligst.

BERGARTDANNENDE MINERALER. Det finnes over 5.000 forskjellige mineraler som finnes naturlig i jordskorpen, med 10-20 000 undergrupper eller varianter, og det oppdages flere nye hvert år. Av disse regner man med at 120 er vanlig å finne, mens det er bare 20 ulike mineraler som man regner for å være viktige bergartsdannende mineraler. De 8 viktigste bergartsdannende mineralene:

Feltspat er det vanligste mineralet og det utgjør ca. 60 % av jordskorpen. Mineralet spalter etter plane flater. I en bergart reflekterer disse flatene lyset. Det er to hovedtyper av feltspat; alkaliefeltspat og plagioklas.
Kvarts er et hardt, glass-aktig mineral. Kvarts kommer i forskjellige farger fra hvitt til svart. I tillegg kan den være gjennomsiktig. Kvarts danner sekskantede krystaller. En av de mineralene som er spennende å finne, og ikke helt uvanlig, er bergkrystall, og det er en kvarts.
Glimmer (kråkesølv) spalter i løvtynne flak (krystaller). Årsaken er at atomene i mineralet er ordnet lagvis. Det er to hovedtyper glimmer og som er lys glimmer og mørk glimmer.
Amfibol er en gruppe silikatmineraler som dannes ved lav temperatur. Disse mineralene inneholder generelt jern, magnesium, kalsium og aluminium i varierende mengder.
Pyroksen er nær beslektede med amfibol og er et silikatmineraler som inneholder magnesium og jern. Avhengig av innholdet vil pyroksen også komme i flere farger, fra hvit hos jernfrie varianter og grønnbrun til svart for de jernrike.
Olivin er en gruppe silikatmineraler som består av magnesium og jern. Fargen er ofte grønn, men kan også være brunlig.
Granat er et mineral med lett gjenkjennelig med sin kubiske krystallform. Den har flere bruksområder i seg selv, både som smykkestein og som slipemiddel, i og med den er hard. Det finnes særlig i metamorfe bergarter.
Kalsitt (Kalkspat,kalsiumkarbonat) er en viktig bestanddel i kalkstein og marmor. Kalkspat spalter etter plane flater som feltspat, men vinklene mellom spalteflatene er skjeve. Kalkspat er bløtt mineral og lar seg lett ripe med kniv.

KRETSLØP. Naturen er god på gjenbruk, så også for bergarter. De omvandles i ett tilsynelatende ustoppelig kretsløp. Dette skjer gjennom noe som kan kalles steinens kretsløp (eller «rock-cycle») der bergarter eller mineraler og materiale fra forvitrede bergarter igjen former nye bergarter. Dette kan beskrives ved hjelp av en skjematisk figur som viser de forskjellige prosesser som former de tre hovedtypene av bergarttyper.

Det er selvfølgelig mye mer å si om hvorledes bergarter oppstår, og mer står det litt rundt omkring på denne siten ved de forskjellige bergartene. Håper uansett at du er litt mer nysgjerrig, og synes det er litt mer spennende med stein, og ser litt mer på steinene når du er på tur.