Sølvsbergitt
«Sølvsbergit forekommer i gange ved det lille fjeld Sølvsberget pa Hadeland og ved Larvik. Den har en lignende mineralogisk sammensætning som grorudit; men kvarts er til stede i ringe mængde eller fattes aldeles.» – Brøgger, 1894 (s30).

Sølvsbergitt er således en middel- til finkornet gangbergart med lite eller intet kvartsinnehold. Grunnmassen består av alkalifeltspat og ægirin (i noen typer erstattet av hornblende). Feltspatene er små og tavleformede. Teksturen er trachytisk. Den kan, som Brøgger skriver, minne om grorudit, men adskiller seg fra denne ved en lysere grågrønn farge, spesielt i forvitret stein.

Sølvsberget er en markert topp i det ellers småkuperte terrenget mellom Gran og Tingelstad på Hadeland i Oppland. Den karakteristiske profilen kommer av at det er et gammelt vulkanrør som en gang presset seg opp gjennom de sedimentære bergartene i området. Toppen ligger på 493 moh, og er en litt mindre parallell til Brandbukampen lenger nord.

Sølvsberget er en gabbro-plugg fra det permiske Oslo-riftet. Oslo-riften ble utviklet over en tidsperiode av ca. 70 millioner år – prosessen startet for rundt 310 millioner år og ble avsluttet for rundt 241 millioner år. Utviklingen omfattet forkastninger, vulkanisme, magmatiske prosesser i dypet og sedimentasjon. Fra karbon, over perm til trias var det magmatisk og tektonisk aktivitet i Oslograbenen. Man deler hele prosessen i 6 forskjellige stadier. Sølvsberget er resten av en liten småvulkan fra det fjerde stadiet (280-265 millioner år), som hadde en basaltisk kjeglevulkan over seg når den var aktivt. Hadeland hadde senket seg rundt 1000 meter i forhold til grunnfjellet på Vestsida og Øståsen. I kvartærtiden var det fire store og flere små istider. I Skandinavia lå det på det meste en is-kappe med tykkelsen på 3000 meter. Fjellgrunnen ble polert og skurt av store og små steiner og grus. Lavabergartene er stort sett borte nå og det som er til overs i dag er en såkalt «gabbroplugg» som var et magmakammer til den basaltiske kjeglevulkanen.

Gabbro er en magmatisk bergart, en dypbergart, eller noen ganger en intrusiv gangbergart, dannet under høyt trykk og høy temperatur. Den består av jern, plagioklas, mørkt pyroksen, amfibol og olivin.

I tillegg til bergartene er Sølvsberget interessant også av andre grunner. Platået på toppen av Sølvsberget er avgrenset med store voller av jord og stein mot sør og vest. Sidene mot nord og øst er stort sett stupbratte og vanskelig tilgjengelig. Dette er et godt eksempel på en stor og meget omfangsrik bygdeborg, antakelig fra jernalderen. Det er to opprinnelige innganger gjennom murene, en i sør og en fra vest. I tillegg er en moderne «inngang» laget av en skogsbilvei som kommer opp på topp platået fra sør. Her er det et meget instruktivt snitt gjennom muren som viser hvor bred og høy den egentlig er.

Se også Lindöit.

MER:
NGU: Brøgger, 1894
Wikipedia: Sølvsberget
Kulturminne: Sølvsberget
GeoCache: Sølvsberget
Skan-kristallin: Sølvsbergit
Svens StrandstensSite: Sølvsbergitt
Vendsyssel Stenklub