Marmor – Buhammeren

Buhammer marmoren er en hvit, middelskornet kalkspatmarmor med brune tegninger og markerte mørke striper.

På Hadeland består kambro-silurlagrekken av flere lag med kalkstein som enkelte steder har blitt omvandlet til marmor. Marmoren fra Buhammeren er opprinnelig en sen-ordovicisk kalkstein (Gagnumformasjonen) som ble utsatt for kontaktmetamorfose med en gabbrointrusjon i perm. I kontaktmetamorfosen trenger granittiske eller andre magmearter inn i den øvre jordskorpen. Hvis de ikke når jordoverflaten forblir de i skorpen og danner magmakamrer som avkjøler over årtusene . Under denne avkjølingsfasen kan karbonatrike bergarter i nærheten omdannes til marmor . I en kontaktmetamorfose når trykket opp til 10 kb (10.000.000 hPa ) og temperaturene over 400°C.

På Hadeland er det flere permiske vulkanplugger, der Brandbukampen, Sølvsberget og Buhammeren med Kjeksustoppen (disse to siste betegnes som en dobbeltvulkan) er de mest kjente. Det er imidlertid bare på østsiden av Buhammeren at vi finner marmor der både tilstedeværelse av kalkstein og riktig nærhet til gabbrointrusjonen for kontaktmetamorfose er oppfylt.

Den første driften startet år 1900 av Andreas N. Berger som skrev kontrakt med grunneier Ole P. Wien. Denne driften tok raskt slutt, men i slutten av 1920-åra ble det inngått avtale med John F.A. Køltzow som drev stenhoggerfirma i Oslo. Marmorblokk ble sprengt ut med krutt, men lønnsomheten var dårlig og driften ebbet ut. På 1930-tallet ble det inngått avtale med Ankerske på Fauske som tok ut blokk ved hjelp av wiresaging. Blokker som veide fra ett til ti tonn ble transportert med lastebil til Gran stasjon for omlasting til tog, og deretter med båt fra Oslo til kunder i Nederland og Tyskland. Men lønnsomheten ble også nå for dårlig slik at driften ble avsluttet før 2. verdenskrig. Ankerske hadde fortsatt kontraktfestede rettigheter, og ny prøvedrift ble startet i 1967. Men marmoren var for oppsprukket og skrotprosenten for høy til å gi lønnsom drift. Ankerskes rettigheter utløp i 1975.

Steinen pryder flere store bygg i hovedstaden, blant annet i bygningene til det som engang var Aker Sparebank. Den er brukt på gamle Skaugum, i Norges bank på Gjøvik og på Hadeland pryder den alteret i Nicolaikirken på Granavollen. Også på kontinentet er marmoren brukt, idet den ble eksportert både til Tyskland og Holland tidlig på 1900-tallet.

Les mer om forskjellige typer marmor i Norge på samlesiden for marmor.

MER:
NGU: Forekomstområde 534 – 601
Geo365: Ingen lønnsom geskjeft

PN.0064 Marmor, Buhammeren

En kommentar om “Marmor – Buhammeren

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s