Biotittgranitt
Biotittgranitten har fått navnet Gruagranitten og er middelskornig, har en frisk rød farge og har mørke mineraler (biotitt). Kvartsinnholdeter 30-40%. Feltspaten er hovedsakelig alkalifeltspat med mikropertitt, men mindre deler ren mikroklin og plagioklas opptrer. Denne friske biotittgranitten dominerer både fastfjells-blotninger og blokker i området.

Biotittgranitten er en del av Oslo-feltet.  Området rundt Grua har en geologisk historie som har gjort det internasjonalt kjent. Det er en del av «Oslofeltet», som er den geologiske betegnelse på et område som strekker seg fra Langesund i sør til Mjøstraktene i nord. I slutten av karbon og i permtiden, fra 280 – 250 millioner år siden, utviklet «Osloriften» seg med store forkastningsbevegelser og kilometerskala innsynkning samtidig med massiv vulkansk aktivitet. Fra dypet trengte varme smeltemasser, granitter og syenitter opp i de gamle sedimentære (kambro-silurske) bergartene. I Gruaomradet kom det først en smeltemasse av bergarten syenitt, deretter granitt.

Ved Grua ble det i forbindelse med jernbanebyggingen mellom Bjørgeseter og Grua drevet ut rød granitt. De mange små granittbruddene ble benyttet av jernbaneverket. Blokker fra bruddene ble brukt til byggingen av forsterkninger for jernbanelinjene. Videre har granitt fra bruddene blitt brukt til fundamenter til kalksteinsovner og i grunnmurene til boliger.

MER:
Geologi og gruvedrift Grua
NGT: 78_2_081-098
Wikipedia: Hadeland Bergverk museum
Hadeland Bergverk museum
SNL: Grua