Tonalitt

Tonalitt er en lys magmatisk dypbergart. Som andre dypbergarter størkner tonalitt langt nede, dypt under jordoverflaten. Dette skjer under høy temperatur og stort trykk. I slike forhold avkjøles og størkner bergartene langsomt, slik at mineralene vokser seg større enn ved størkning på overflaten. Bergarten får en kornete tekstur med synlige krystaller, også kalt fanerittisk tekstur. Krystallene danner et forholdsvis homogent mønster med forholdsvis lik størrelse på de innbyrdes krystallene.

Tonalitt har en hvitaktig grunnfarge med mørke korn jevnt fordelt. Hvitfargen kommer fra mineralene kvarts og plagioklas feltspat, mens de mørke (mafiske) mineralene er i all hovedsak amfibol og biotitt. For å kunne klassifiseres som en tonalitt må den inneholde mer enn 20% kvarts. Den skiller seg også fra granitt ved å nesten kun inneholde en feltspattype; plagioklas. Av alkali feltspat kan den maks inneholde 10% før den vil kalles en granodioritt.

For å skille bergarter fra hverandre ser man i petrologien på flere elementer, som tekstur og mineralsammensetning. Og mineralsammensetning er en meget viktig indikator. For de lyse magmatiske (felsiske) bergartene er det vanlig å bruke et diagram som går ut ifra forholdet mellom fire viktige bergartsdannende mineraler/mineralgrupper. Dette diagrammet kalles QAPF-diagram. QAPF etter mineralene kvarts (Q=quarts), alkalifeltspat (A), plagioklasfeltspat (P) og feltspatoider (F).

Tonalitt har fått navn etter typelokaliteten, Tonale-passet i Adamello-Presanella området nord i Italia. I perioden 1857-63 besøkte den unge tyske mineralogen Gerhard Vom Rath Adamello-fjellene. Undersøkelsene av den hvite «granitt»-bergarten i dette da lite kjente området, viste at bergarten ikke falt i noen kategori av eksisterende petrografiske bergarter. Han introdusere derved en beskrivelse og det nye navnet, «tonalite» i en vitenskapelig publikasjon fra 1864. Den opprinnelige definisjonen gitt av Vom Rath indikerer tonalitt som en mellombergart mellom granitt og dioritt, rik på kvarts, kalsium og natriumfeltspat, magnesiumglimmer (= biotitt) og hornblende.

Variasjoner på bergarter gjør at de noen ganger flyter i hverandre når mineralsammensetningen er ved grensen mellom forskjellige bergartsinndelinger. En variant av tonalitt er trondhjemitt som en lys, biotittførende tonalitt («leukokrat tonalitt»). At Trondheim har en egen bergart oppkalt etter seg er jo artig, og trondhjemitt fikk navnet av Viktor M. Goldschmidt i 1916, og brukes fremdeles av geologer over hele verden.

I begynnelsen ble trondhjemitt omtalt som en granitt, også av V. M. Goldschmidt. Bergarten sør i Trøndelag ble benyttet til bygging av jernbanen, så det var naturlig at den ble omtalt som dette av bergverksfolkene. Senest i 1914 omtalte Goldschmidt den som en granitt i forbindelse med innsamling av prøver, som den fra Skavlien.

Så, i «Videnskapsselskapet i Kristiania» sine skrifter fra 1916 fremsetter Goldschmidt sitt navneforslag på trondhjemitt i sin artikkel «Geologisch-petrographische Studien im Hochgebirge des südlichen Norwegens». Her skriver han at han vil foreslå navnet trondhjemitt for denne bergarten, etter Trondhjemsområdet, hvor disse bergartene finnes på utallige lokaliteter («Ich möchte für diese Gesteinsgruppe den Namen Trondhjemit vorschlagen, nach dem Trondhjem-Gebiet, wo diese Gesteine in ausgezeichneter Frische an fast unzähligen Lokalitäten vorkommen.»). Han omtaler også Skavlien spesifikt, nå som en trondhjemitt, og ikke lenger en granitt.

I geologisk litteratur har tonalitt og trondhjemitt opp igjennom årene hatt flere betegnelser, inkludert hvit granitt, sodagranitt, plagiogranitt, leukogranodioritt, og i forbindelse med naturstein produksjon har de blitt solgt med stedsnavn som Størengranitt, Sognegranitt og Rennebu granitt.

Geologisk synes tonalitt å høre hjemme i områder der en havbunnsplate presses ned i dypet og begynner å smelte. De kan være blitt til ved størkning av den først dannede smelten i oppvarmet havbunnsbasalt under en øybue eller en fjellkjede. De fleste trondhjemittene i Norge trengte frem som steinsmelter for 510-450 millioner år siden. Senere ble de skjøvet og noe omdannet under den kaledonske fjellkjedefoldningen.

Tonalitt (og trondhjemitt) i Norge


Tonalitt fra typelokaliteten ved Adamello-fjellet. Tonalitten (også kalt adamello-granitt som handelsnavn) er fra Pedretti Graniti sitt steinbrudd i Val Genova ved Adamello. Dens svarte og hvite farge og tekniske egenskaper gjør den til en ideell stein for bruk i bygnings- og prydområder. Noe Pedretti-familien har utnyttet i generasjoner.

«Mountains are huge and have always provided people what they need in great quantities. And there are fortunate cases where mountains offer Man something special, unique. Pedretti Graniti working in the mountains with passion and respect for three generations, found a stone that made the company famous Tonalite, or Adamello granite». Pedretti Graniti