Pegmatitt

En spennende variant av magmatiske bergarter er pegmatitt. De fleste av oss har nok sett en pegmatitt, gjerne i en veiskjæring der en del av skjæringen har en grovere struktur enn resten. Pegmatitten er enkelt sagt en grovkornet bergart som skiller seg klart ut ifra bergarten den ligger i sammen med. Pegmatitt finnes vanligvis som uregelmessige linser eller årer, spesielt i utkanten av batolitter. Pegmatitt er egentlig ikke en bestemt type bergart, men refererer til størrelsen i bergartens krystaller. For å bli kalt en «pegmatitt», skal bergarten bestå nesten utelukkende av krystaller som er minst én centimeter i diameter. Krystaller på flere meter er også funnet.


For å forstå hvordan pegmatitt dannes er det formålstjenlig å først nevne hva en batolitt er. Enkelt forklart er batolitt en stor masse av dypbergart som har krystallisert seg og størknet i dypet. En batolitt kan gjerne bestå av flere intrusjoner eller magmakropper som har trengt opp i jordskorpen og størknet til litt forskjellig tid, men under den samme storskala prosessen. Dette fører derved til at de kan ha litt forskjellig sammensetning.

Pegmatitter dannes i den siste tiden av at magmaet størkner. Magmaet inneholder vanligvis en betydelig mengde oppløst vann og andre flyktige stoffer som klor, fluor og karbondioksid. I en tidlig fase av størkningsprosessen og krystalliseringen, presses denne oppløste væsken rundt i smelten. Konsentrasjonen av væskene vokser etter hvert som krystalliseringen skrider frem. Til slutt er det en overflod av vann i lommer som er skilt fra smelten. Disse lommene med overopphetet vann/væske er ekstremt rike på oppløste, ladde atomer eller atomgrupper (ioner). Ionene i vannet er mye mer bevegelige enn ionene i smelten. Dette gjør at de kan bevege seg fritt og koble seg i sammen. De danner derved krystaller raskere enn det som er mulig i selve smelten. Derved blir krystallene i en pegmatitt større enn i forhold til den omkringliggende bergarten.

Væsken som presses rundt under krystalliseringsprosessen vil kunne innehold ioner som avviker fra de som krystalliseres i den vanlige smelten. Dette gjør at pegmatitter noen ganger inneholder mineraler som er sjeldne, og kanskje ikke finnes i andre bergarter. Mineralsamlere har funnet mange sjeldne mineraler i slike pegmatittfelt rundt om i landet, og godt kjent langt utenfor Norges grenser er blant annet Evje og Tørdal områdenes pegmatitter.

Den vanligste mineralkomposisjonen i en pegmatitt er lik sammensetningen av granitt. En annen vanlig sammensetning er som den vi finner i nefelinsyenitt. Betegnelsene på disse blir da henholdsvis granitt-pegmatitt og nefelinsyenitt-pegmatitt. Sammensetninger som ligner på andre bergarter er også kjent, som gabbro-pegmatitt, syenitt-pegmatitt med flere. Geologer jobber også med andre inndelinger av pegmatitter. Da gjerne etter forholdene de ble dannet under, og følger oftest den tsjekkiske mineralogen Petr Černý sin klassifisering fra 1991. Han så på trykk/temperatur forholdene, og delte pegmatitter inn i fire hovedtyper, eller klasser; Keramiske (abyssal), muskovitt (muscovite), sjeldne element (rare element) og miarolittiske (miarolitic).

I og med krystallene i en pegmatitt er store sett i forhold til i andre bergarter har det vært en betydelig bergverksindustri på pegmatitter. Uttak av mineralene feltspat og kvarts var vanligst, selv om også glimmer har blitt tatt ut. Rundt om i Norge er det en rekke veinavn som viser dette, der Feltspatveien er et godt eksempel og finnes mange steder rundt omkring.

Uttak av feltspat og kvarts fra pegmatittgruvene på Drag, ca. 1950.
Foto: Museum Nord

Ordet «pegmatitt» kommer fra det greske ordet pegnymi, som betyr «å binde sammen». Navnet ble først kjent brukt av den franske presten og mineralogen René Haüy. Han benyttet det som synonym for en spesiell del av pegmatitt, nemlig skriftgranitt (graphic granite). Definisjonen av pegmatitt som benyttes i dag ble gitt av den østeriske mineralogen Wilhelm Haidinger i 1845.

I pegmatitter kan man finne forskjellige soner. Noen av pegmatittene består av en tynn granittisk kant fulgt av en sone med regelmessig sammenvoksing av kvarts og feltspat før det igjen går over i andre deler inn mot en kjerne. Sonen med kvarts og feltspat vil i visse snitt få et utseende som kan minne om grafiske tegn eller kileskrift. Og det er dette utseende som opprinnelig ga navn til pegmatitten, der «kilene» ser ut til å binde mineralene i sammen. Siden det er forskjellige typer av feltspat, i tillegg til at kvartsen kommer i forskjellige fargetoner, kommer skriftgranitten også i forskjellige farger og varianter.