Trondhjemitt – Støren

Trondhjemitt
Tenke seg til – Trondheim har en egen bergart oppkalt etter seg. Morsomt, selv om det faktisk er på Støren omtrent 50 kilometer syd for byen at typeområdet finnes. Trondhjemitt fikk navnet av Viktor M. Goldschmidt i 1916, og brukes nå av geologer over hele verden. I geologisk litteratur har Trondhjemitt opp igjennom årene hatt flere betegnelser, inkludert sodagranitt, plagiogranitt og leukogranodioritt. Men i dag brukes ofte tonalitt eller kvartsdioritt for å plassere Trondhjemitten, eller litt mer nøyaktig; lyse, biotittførende tonalitter («leukokrat tonalitt») kalles for Trondhjemitter.

Trondhjemitt er en lys magmatisk dypbergart som består av rundt 30% kvarts og 60% plagioklasfeltspat, og litt biotitt. På bildet er det hvite plagioklas, det grå er kvarts og det svarte er biotitt. Den dannes ved størkning av steinsmelte (magma) dypt under overflaten, gjerne i fjellkjeder. Trondhjemitt er fylkesstein for Sør-Trøndelag.

Trondhjemitt utnyttes som naturstein til bekledning av bygg, benkeplater og annet som naturstein brukes til. For å gjøre det litt mer salgbart benyttes da handelsnavnene «hvit granitt», «Størengranitt» eller «Støren Silver White».

Forekomsten på Folstad, Støren har vært drevet mer eller mindre kontinuerlig siden 1852. Forekomsten må regnes som viktig i nasjonal sammenheng; bergarten pryder en rekke bygninger og uteanlegg rundt om i landet. Forekomsten kan drives videre i lang tid som småskala drift.

Trondhjemitten fra Folstad på Støren er 430 millioner år gammel.

Størst drift på Trondhjemitt gjøres på Støren i Sør-Trøndelag og på Tolga i Hedmark, men den finnes også andre steder i landet, blandt annet ved Bergen, i Rennebu, i Nordland og ved Årdal i Sogn.