Ekeritt
Rundt om i landet finnes det bergarter som har fått navn etter området eller stedet de er funnet. Ekeritt er en slik bergart, og den har fått navnet sitt etter innsjøen Eikeren på grensen mellom Vestfold og Buskerud. Bergarten ble først beskrevet av geologen W. C. Brøgger i 1890. Han ga den først navnet soda granitt, men omdøpte den til Ekeritt i 1906. Selv om typelokaliteten til Ekeritt kommer fra området omkring Eikeren, finnes den også noen andre steder lenger nord i Oslo-feltet, som Kampen ved Solemskogen i Oslo.

Ekeritt er en dyp-bergart som tilhører Oslo-feltet og ble dannet i perm for 270–250 millioner år siden samtidig med flere andre bergarter, som nordmarkitt.

Bergarten er grovkornet og rødlig, men kommer i forholdsvis store lokale fargevariasjoner i ett spekter fra rødlig, via gråfiolett til blekrosa. Ekeritt er tilforlatelig lik en granitt, og forskjellige bergarter kan ofte ligne på hverandre, og det er vanskelig med det blotte øye å se hva slags bergart det er snakk om. Mange steder i Norge finnes det forekomster av bergarter som kalles granitt, men som ikke er en granitt i den geologiske definisjon.

Grensen mellom når en bergart av den ene eller andre typen kan være veldig vanskelig å se uten å bruke hjelpemidler. Så for å bestemme bergarttype er tilblivelse og innhold avgjørende.

At den er en dyp-bergart forstår vi når vi ser at den er grovkornet. Det skyldes at det er magma som har størknet forholdsvis sakte slik at mineralene får tid til å vokse. Mineralinnholdet er den neste som brukes til å avgjøre bergart. Og for å holde orden på alle bergartene er det laget forskjellige diagram som viser bergarttypen ut ifra mineralmengde av de viktigste bergarts-dannende mineralene.

For magmatiske bergarter er det laget noe som heter QAPF-diagram som viser bergarttype avhengig av innhold av kvarts, alkalifeltspat, plagioklas og feltspatioder. Denne kan man igjen lage i tre forskjellige varianter, med en for hver av de forskjellige typene av magmatiske bergarter basert på tilblivelse, nemlig dag, gang og dyp-bergarter. Disse tre typene vil ofte ha forskjellig struktur og krystallstørrelser.

Ser vi da på mineralene i en Ekeritt opp mot QAPF-diagrammet for en dyp-bergart ser vi at det er snakk om en bergart som egentlig er en alkalifeltspat-granitt. Med avtagende kvartsinnhold får man overganger til nordmarkitt.

FIGUR: Ekeritt sin plassering i QAPF-diagram (utsnitt) for dyp-bergarter.

I tillegg til de nevnte bergarts-dannende mineralene inneholder Ekeritt også ægirin og arfvedsonitt. Og en litt tyngre beskrivelse av disse to mineralene gir følgende:

Ægirin, mørkegrønt mineral som opptrer i lang-prismatiske krystaller. Et pyroksen-mineral med sammensetning NaFeSi₂O₆. Det er en viktig bestanddel i en rekke av Oslo-feltets magmatiske bergarter (nordmarkitt, ekeritt, groruditt, nefelinsyenitt). Det ble først skildret i 1835 etter et funn i Rundmyr i Øvre Eiker i Buskerud. Mineralet er oppkalt etter Ægir, den norrøne jotnen som rår over havet.

Arfvedsonitt er et natrium amfibol mineral med sammensetning: [Na][Na₂][(Fe²⁺)₄Fe³⁺][(OH)₂|Si₈O₂₂]. Det krystalliseres i monoclinic prismatiske krystall systemet og vanligvis oppstår den som grønnaktig svart til blålig grå fibrøs til utstrålende eller stellate prismer. Det er et forholdsvis sjeldent mineral. Arfvedsonitt ble oppdaget i 1823 og oppkalt etter den svenske kjemikeren Johan August Arfwedson.

Ekeritt er ikke kjent utnyttet som naturstein i større skala. NGU har imidlertid utført undersøkelser rundt mulighetene for dette, og har kvalitetsmessig sammenliknet den med Drammens-granitten. Den har imidlertid noen ulemper som naturstein da den har de lokale fargevariasjonene, har små hulrom som gjør polering litt mindre gunstig, og ikke minst at den ligger litt mer utilgjengelig til enn de forholdsvis like bergartene Drammens-granitten og Nordmarkitten.

MER:
NGU: Rapport 96.047
SNL: Ekeritt
SNL: Oslo-feltet
Wikipedia: Oslo-feltet
Alex Strekeisen: Ekerite
Alex Strekeisen: Alkalifeldspargranite
SNL: Brøgger
Christoffer Oftedahl: Nyere undersøkelser i Oslo-feltet (pdf)
NAGS: En eksotisk pegmatitt i kambrosiluren ved Eikeren, Buskerud