Ødegårditt – Ødegården Verk

Ødegårditt
Ødegårditt er en spennende bergart. Spennende av mange grunner, både i forhold til hva den består av og hvordan den oppsto. I tillegg er den spennende i forhold til oppmerksomheten den fikk fra både geologer og betydning for gruvedrift. Navnet ødegårditt fikk den av en av de mest fremtredende geologene vi har hatt i Norge, W. C. Brøgger. Ødegårditt etter gården denne forholdsvis sjeldne bergarten fantes, nemlig på Ødegården ved Feset i Bamble. Den typiske ødegårditt er en sort og hvitspettet, middels til grovkornet, bergart. Bergartens egenvekt er rundt 2.83 g/cm3.

Noe av det som gjør ødegårditt til en spennende bergart er som nevnt dens innehold. En modifisert oversikt over mineralsammensetning, basert på Brøgger sine analyser, viser at ødegårditt består av skapolitt (53.2%), brun hornblende (42.2%), rutil (3.4%), apatitt (1.2%) og svovelkis (0.1 %).

I dag kalles ikke ødegårditt offisielt for ødegårditt lenger, men man baserer seg på nyere geologiske navngivings-standarder som tar utgangspunkt i mineralsammensetning. Og siden hovedinnholdet er skapolitt og hornblende, kalles bergarten i dag for en skapolitt-hornblende bergart. Begge disse mineralene har gjennomgått en omvandling – skapolitt som er et omvandlingsprodukt fra plagioklas, og en jernfattig hornblende som er omvandlingsprodukt etter mafiske silikatmineraler. I tillegg da til en liten rest med rutil som er omvandlet ilmenitt.

Ødegårditt, eller da skapolitt-hornblende bergarten, er derved en metamorf bergart. I utgangspunktet har dette vært en gabbro eller en delvis metamorf meta-gabbro/amfibolitt som har blitt utsatt for en hydrotermal metamorfose. Dette ved gjennomgripende væskeinfiltrasjon av gasser og oppløsninger som del av metamorfosen. Ved denne hydrotermale prosessen ble det bl.a. tilført klor. Skapolitten har et innhold av klor på opptil 3,5%. I tillegg blir ilmenitt i opphavsbergarten (opphavsbergart kalles også i geologien for protolitt) brutt ned til rutil under den metasomatiske prosessen mens jern fjernes fra systemet av væskene i form av jernklorid. Dermed skapes det rutil.

Flere geologer har gjort undersøkelser her, og A. Bugge skrev i 1965 litt mer om hvordan den hydrotermale metamorfosen kan ha ført til omvandlingen av plagioklas til skapolitt; «Gassarter som har ført med seg Cl, CO2, H2O, MgO, SiO2 og Al2O3, er derpå presset frem gjennom sprekkene og inn mellom mineralkornene i de omgivende bergarter. Plagioklasen er under denne prosess i stor utstrekning omvandlet til skapolitt, særlig langs gabbro bergartenes randsoner. Skapolitt kan være krystallisert som spredte mineralkorn, eller hele bergarten kan være omvandlet til skapolitthornblendesten (ødegårditt).»

Ved avslutningen av den hydrotermale metamorfose ved Ødegårdens Verk, har det oppstått en ny oppsprekking — og foruten klor (Cl) er det tilført andre stoffer som MgO, K2O, H2O, F, CaO og P2O5. I brede spalter og åpne rom har det da blitt dannet gangfyllinger bestående av flere mineraler, som biotitt (flogopitt), muskovitt og enstatitt – og ikke minst apatitt som på Ødegården Verk ga grunnlag for den store gruvedriften. Ødegårditt var dermed indirekte med på å gi grobunn for en etter hvert betydelig industri – og som også videre kan være interessant for videre utnyttelse.

Det er ikke mulig å snakke om ødegårditt uten å snakke om apatitt og geologiens fremvekst i Norge. Og motsatt, det er ikke mulig å snakke om apatitt uten å snakke om Ødegårdens Verk – og det er ikke lett å snakke om geologiens fremvekst uten å snakke om W. C. Brøgger – så alt dette er med i historien om ødegårditt.

Apatitt er et mineral de fleste ikke har noe forhold til. Allikevel skapte det ville tilstander rundt omkring på Bamble i siste del av 1800-tallet. Og stedet det ble mest liv og røre var ved Ødegården Verk. Tidlig på 1880-tallet var driften her på sitt høyeste med nær tusen arbeidere.

Apatitten var et viktig råstoff for landbruk. Apatitt inneholder nemlig fosfor og brukes av kunstgjødselindustrien til å produsere fosfat som er en viktig bestanddel i kunstgjødsel.

Og da forekomstene ved Ødegården var en av de største i verden fikk området stor internasjonal interesse, med engelske og ikke minst franske selskaper som etablerte seg i området. Apatitten ble typisk eksportert til England, Tyskland, Frankrike og Sverige.

I området rundt Ødegården var det rundt midten av 1800-tallet allerede bergverk i gang, med blant annet nikkelverk på Meikjær. Det var også kjent at området innehold en del apatitt. Og med økende interesse for apatitt, og da for lønnsom utnyttelse av forekomster, kom også kommersielle krefter inn, som også bidro med stipender slik at flere geologer kunne dra rundt for å gjøre undersøkelser.  Noen rapporter og artikler som omhandlet apatitt i Bamble området verd å nevne er:

Johan Dahll, «Om apatitens forekomst i omegnen ved Kragerø», 1852
Th. Kjerulf og T. Dahll, «Om jernertsernes forekomst ved Arendal, Næs og Kragerø», 1861
W.C. Brøgger og H. Reusch, «Vorkommen des Apatit in Norwegen», 1875
Hj. Sjögren, «Om de norska apatitförekomsterna och om sannolikheten att anträffa apatit i Sverige», 1883

Ødegården ligger i Bamble, og geologisk er dette området spesielt og kalles Bamble-sektoren.  Og Bamble-sektoren var, og er, kjent for mange mineralforekomster. Ved siden av nevnte nikkel og apatitt gruver, har man også i nyere tid vurdert mineraler fra dette området.  Og også da fra ødegårditt. Forekomsten her har blitt undersøkt for mulig utnyttelse av titan-oksid i form av mineralet rutil. Og skapolitt har også blitt vurdert. Skapolitt har lavt smeltepunkt og smelten har lav viskositet. Et mineral med disse egenskaper kan være egnet utgangsmateriale for framstilling av syntetiske fiber. Og NGU gjorde undersøkelser av dette i slutten av 1980-årene der Bamblefeltet var et interessant prospekteringsområde for skapolitt, og ødegårditt fra Ødegården Verk ble etter undersøkelser sett på som den mest interessante bergarten.

Dette interessante området, Bamble-sektoren, ligger i det fennoskandiske skjold og er påvirket av metasomatiske prosesser knyttet til storskala væskemigrasjon under svekonorske (grenvilliske) tektonotermiske hendelser. Noe som har bidratt til den spennende geologien i området.

Mye kan skrives om Ødegården Verk og apatitt-forekomsten, men det får bli en annen gang. Det finnes gode bøker og annen dokumentasjon av driften på Ødegården Verk, som varte fra 1872 til 1945 med enkelte avbrudd. Tidlig på 1880-tallet var driften på sitt høyeste med nær tusen arbeidere.

MER:
Lokalhistoriewiki: Ødegården Verk
NGU: Væskestraum endrar berget (2014)
NGU: Ødegården rutilforekomst (NGU-rapport 93.078)
NGU: Rutilforekomster … (NGU-rapport 92.234)-pdf
NGU: Kongsberg-Bamble formasjonen (NGU nr 146)-pdf

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s