Kragerøitt
Kragerø ligger i et område som geologer kaller Bamble-sektoren. Dette er et interessant felt ikke bare for geologer. Området inneholder nemlig mange mineraler – både av interesse for mineraloger og for forretningsfolk.

Rundt omkring i Kragerø-området ble det i årene rundt 1900 etablert forskjellig gruvevirksomhet^[1], basert på funn av forskjellige mineraler. En av disse stedene var Lindvikskollen. Her ble det tatt ut rutil, TiO₂, som er et mineral som både var, og er^[2], interessant. Rutilen ble funnet i forbindelse med en spesiell bergart som etter hvert fikk navnet kragerøitt. Kragerøitt består nesten utelukkende av mineralet albitt, med noe vekslende innehold av andre mineraler, inkludert rutil. På Lindvikskollen gikk det noen gangaktige slirer i kragerøitt der rutil-innholdet var meget høyt. Bergarten kragerøitt ble første gang beskrevet av Brøgger (1904)^[3]. Han holdt da i «Videnskabsselskabet i Kristiania» et foredrag om «en ny Bergart, “Kragerøit“». Han plasserte den da som ett nytt ledd i aplittrekken, der han anså den som et omdannet resultat av en gabbromagma.
Enkelt sagt er kragerøitt en sjelden gangbergart som vesentlig består av plagioklas feltspaten albitt. Brøgger anslo at kragerøitten består av minst 85% av albitt med mineralkorn på 1—3 mm størrelse, og også mer grovkornet. I dag vil bergarten beskrives som en albititt.

Teorier om hvordan albititt/kragerøitt ble dannet har opp igjennom årene blitt forsøkt beskrevet av flere geologer. Utgangspunktet har vært å identifisere opphavsbergart og hvilke prosesser som har påvirket denne bergarten som dannet albitt, og dermed albititt. Med utgangspunkt i litt geologi-historie har teoriene om dette gått fra Brøgger sin beskrivelse fra 1934 der han fremsetter at dette skjedde ved at en gabbro-magma ved intrusjon av gasser fører til en pneumatisk differensiering^[4]. Så tok Green i 1956 til orde for at dette skjedde ved en metasomatiske endring av amfibolitt^[5] før Elliott i 1966 mente dette skyldtes amfibolitt ved delvis smelting^[6]. Og i 1970 ble teoriene til dannelsen av albititt gjennomgått på nytt, av Morton mfl. Konklusjonen deres ble at fremtiden måtte finne ut av hva som var rett, «Consequently the following origins for albitites remain to be proven or disproven by future publications»^[7].

En av hovedgrunnene til denne variasjonen, ut over at kunnskap, teknologi og analysemetoder har blitt bedre, er at man har sett på noe forskjellige bergarter. Det har blitt identifisert flere nærliggende bergarter og mineralforekomster i forbindelse med gabbroen i Kragerø- og Bamble-regionen, som alle danner komponenter i et mineralogisk system. Brøgger begynte med å undersøke de reneste variantene vest for Kragerø, og ved å bruke begrepet albititt, utløste dette senere uoverensstemmelser i nomenklaturen (navngiving), gitt innholdet ut over albitt. Dette vises godt i en oppstilling Brøgger gjorde over de elleve albititt-bergartene han fikk utført kjemiske analyser av, som gir et inntrykk av de mange overgangstyper i Kragerø-området. Dette var alt i fra rene albititter til kvarts, turmalin og gedrittførende albititter.

Uansett, med denne usikkerheten er det kanskje best å spørre kunstig intelligens-motoren, ChatGPT, hva den mener. Den svarer raskt følgende på klingende norsk:
«Albititt er en metamorf bergart som dannes når plagioklasfeltspatmineraler i en bergart erstattes av albitt, en type feltspatmineral, gjennom prosessen med metamorfose. Dette kan oppstå når en bergart utsettes for høye trykk og temperaturer, for eksempel når den er begravd dypt inne i jordskorpen eller når den er involvert i fjellbygging. Albitiseringsprosessen skjer typisk ved temperaturer mellom 400 og 700 grader Celsius og ved trykk mellom 2 og 8 kilobar. Albitisering kan også skje gjennom hydrotermisk endring, der varme, mineralrike væsker strømmer gjennom bergarten og fører til at feltspatmineralene erstattes av albitt».

Og det er vel for kragerøitt (altså albititt) den siste beskrivelsen som passer, nemlig at «albitisering kan også skje gjennom hydrotermisk endring, der varme, mineralrike væsker strømmer gjennom bergarten». Dette fordi det i hele Kragerø-området har blitt beskrevet hydrotermale prosesser i forbindelse med metamorfosen med høy grad av metasomatose. Som for eksempel for ødegårditt.

Konklusjonen blir da at kragerøitt er en albititt som ble dannet ved hydrotermal påvirkning av gabbro, der bergarten i dag består av over 85% av mineralet albitt.

Som kuriosa kan nevnes at kragerøitt ble brukt til å blande i asfalt. I og med den er en lys, finkornet bergart, blir lyset fra bilene kastet tilbake av de hvite små sukkerkornlignende albitt-krystallene og opplyser derved veibanen. Den er imidlertid forholdsvis sjelden, og dermed er tilgangen dessverre dårlig. Og når kragerøitt i tilgjengelige områder ble funnet uegnet av NGU til dette formålet, ble dette oppgitt ^[8].

REFERANSER:
^[1] Bergverksdrift – kjente gruver og brudd i Kragerø
^[2] Rutilgruve drives fremover
^[3] Brøgger, W. C., «En ny Bergart, ”Kragerøit”», Videnskabsselskabet i Kristiania, 1904
^[4] Brøgger, W. C., «On several Archäan Rocks from the South Coast of Norway. II. The South Norwegian Hyperites and their Metamorphism», Norske videnskaps-akademi i Oslo, 1934
^[5] Green, John D., «Geology of the Storkollen – Blankenberg area, Kragerø, Norway», Norsk Geologisk Tidsskrift, vol.36 , 1956
^[6] Elliott, R. B., «The association of amphibolite and albitite, Kragerø, South Norway», Geological Magazine 103, Cambridge University, 1966
^[7] Morton, R. D. et.al., «Geological Investigations in the Bamble Sector of the Fennoscandian Shield South Norway», NGU 263, 1970
^[8] Geologisk undersøkelse av Kragerøitt for vegformål, NGU, 1966