Herefoss granitt
Herefoss-granitten er en utrolig flott rød granitt med klare og fine farger. Rett og slett en «perfekt» granitt. Men for geologer og andre interesserte er ikke dette en god nok beskrivelse, så for å beskrive det som Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) gjør: Herefoss-granitten er en grovkornet til porfyrisk, sterk rød mikrolin-granitt. Mikrolin er en alkalifeltspat, og denne utgjør rundt 50% av bergarten i form av 1-5 cm store krystaller. Hoved-mineraler i matriksen for øvrig er plagioklas, kvarts, biotitt og kloritt. Lokalt forekommer også kvartsen med en mørk blå farge.

Selv om Herefoss-granitten er pen å se på er det andre elementer som er viktige i forhold til å utnytte den som naturstein. For Herefoss-granitten sin del har ikke forholdene ligget til rette for dette, spesielt sett opp mot den tilsvarende Grimstad-granitten som hadde fortrinn av å ligge ved kysten. Det er derfor ikke noen store steinbrudd å snakke om som utnytter eller har utnyttet denne granitten. Men noe bruk har det imidlertid vært. Ved byggingen av sørlandsbanen brukte NSB granitten til lokale strekninger. I tillegg var det på begynnelsen av 1900-tallet og frem til 1938 gruvedrift på feltspat, for eksempel på Åmlid hvor det jobbet en del folk og også hester. Feltspaten ble nemlig transportert til Birkeland med hest. Deretter ble det sendt med tog til Lillesand for så å bli eksportert derifra.

Geografisk ligger Herefoss-granitten i et område litt inn i landet i Aust-Agder som strekker seg som en sirkel fra Syndlevannet i øst til Trolldalsvannet i vest, fra Hagestad i sør til Vinterstøa ved Herefossfjorden i nord. Området er forholdsvis sirkelformet med en diameter på 20 km og en tykkelse på 2 km.

Geologisk ligger området med Herefoss-granitten i det svekonorvegiske grunnfjellskjold (også kalt den svekonorvegiske fjellkjede eller for det sør-norske grunnfjellområde). Bergartene her ble dannet for 1150 til 950 millioner år siden, da kontinentene Amazonia og Baltika kolliderte, og dannet superkontinentet Rodinia. Ved platekollisjonen ble en mektig fjellkjede dannet. I dypet under fjellkjeden smeltet bergartene delvis opp og endret seg til nye metamorfe bergarter. Mot slutten av perioden, for rundt 950 mill år siden, trengte glødende smeltemasser fram fra jordens indre og dannet forskjellige granittkropper, inkludert Herefoss-granitten. Denne perioden var med å markere slutten på den svekonorvegiske fjellkjededannelsen og den prekambriske utviklingen av grunnfjellet i Sør-Norge. I dag er selve fjellkjeden slitt ned, og det er bare de dype røttene med de stort sett metamorfe bergartene som er synlige.

Det svekonorvegiske grunnfjellskjold deles ofte inn i forskjellige, forholdsvis ensartede, områder, eller felt. I Norge er dette grunnfjellskjoldet synlig i Rogaland, Sørlandet, Telemark med Bamblefeltet samt lengre nord i Kongsbergfeltet, i Buskerud, og dessuten langs østkysten av Oslofjorden. Via Østfold går skjoldet videre sørover og dekker i praksis hele det sørvestlige Sverige ned til Skåne hvor det dukker under overflaten. I øst avgrenses det av det transskandinaviske intrusivbeltet. I nord er det avgrenset av kaledonske bergarter, og midt i grunnfjellskjoldet har Oslo-feltet trengt seg inn.

Herefoss-granitten ligger i det som kalles Bamble-feltet. På grunn av store geologiske likheter med Kongsberg-feltet slår man gjerne de to områdene sammen under navnet Kongsberg-Bamble-feltet.

Se også Grimstad-granittene fra Fjære og Fevik og mer om Bamble-feltet ved kvartsitt’en fra Øynaheia.

MER:
NGU: Naturstein i Sør-Norge – Herefoss-granitt
UiO: Studies of the precambrian Herefoss-granite
SNL: Bamble-feltet
Skan-Kristallin: Herefoss-granitt 
Herefoss bygdesoge, bygda og folket
Forskning.no – Rokker ved grunnfjellet
Geoparken: 1 milliard år