Fevikgranitt
Fevik-granitten har alltid hatt ett godt renommé i steinindustrien, og har høstet både ære og berømmelse både nasjonalt og internasjonalt.  Denne røde granitten er en vulkansk dypbergart som består av de tre hoveddelene feltspat, kvarts og glimmer.  Granitten ble dannet for omkring 950 millioner år siden.

Fevik-granitt er ett tidligere navn på det som etter hvert ble Fjære-granitt og i dag omtales som Grimstad-granitt.  Videre i denne teksten kalles den for Feviks-granitt da denne steinen er fra Hausland i Fevik som var ett av de tidlige bruddene på denne granitten.

I tidligere tider var det vanlig å bygge i tre. Så også i den store sjøfartsbyen Arendal. Men flere bybranner her satte fart i behovet for stein som bygningsmateriale. Steinbruddene på Fevik hadde god tilgang på stein som passet perfekt til bygg-formål, og som lå forholdsvis nært, selv om det ble mye tung transport for hest og folk.

På grunn av sin spesielle farge ble Fevik-granitten ettertraktet. Flere mindre steinbrudd gjorde at den ble kommersielt utnyttet fra 1870-årene. Veksten fortsatte og nasjonal gikk Feviks-området for å være ett av de tre ledende brudd-områder i Norge. «Stavanger Amtstidende og Adresseavis» skrev den 24/6/1889: «Granit Stenbruddene i Fevig, mellem Arendal og Grimstad, drives med Anerkjendelse og ved en talrig Arbeidsstok; store Leverances gaa til Udlandet. – Der er kun 2 andre saadanne Anlæg i Norge.»

Fevik-granitten ble også eksportert, og med dette kjent i ulike deler av Europa. Ved verdens-utstillingen i 1890 ble Fevikgranitten tildelt en stor pris for sin flotte beskaffenhet. De første geologiske undersøkelser av granitten ble foretatt i 1893. Etter hvert som etterspørselen økte ble det en utvidelse av bruddområdene utover sognet. Dette skjedde på Hausland og Hesnes. Produksjonen på disse steder var oppe i ca. 20-30 årsverk. Etter hvert kom det også nedgangstider inn i steinindustrien på Fevik, Eksporten dabbet av og opphørte. Hovedproduksjonen ble gravmonumenter og diverse byggestein. Selve navnet ble også endret fra Fevik-granitt til Fjære-granitt.

Carlberg-annonse 1894

Rundt 1905 var det tre bedrifter som drev steinhuggerier på Fevik (Calberg, Evensen & Schmüser, August Øberg), og virksomheten sysselsatte 50 -75 personer. Mye av produksjonen gikk til eksport, og da særlig til Tyskland.

Internasjonal annerkjennelse førte da også med seg at Fevik-granitten vakte interesse hos tyske arkitekter, og det hører med til historien fra den andre verdenskrig at Adolf Hitlers sjefsarkitekt Albert Speer blant annet fikk i oppdrag å lage et evig og gigantisk monument for det Storgermanske riket ved byen Nürnberg i Tyskland. «Der Germanske stadion» skulle huse 405.000 sitteplasser. Speer hadde allerede tegningene klare, og anlegget skulle ha en 80 meter høy fasade med en rad 60 meter høye søyler foran. Rett etter at de hadde okkupert Norge satte man i gang med produksjon på Fevik. Steinen skulle videresendes til Tyskland der de skulle bygge anlegget. Fjæreheia skulle tilrettelegges for produksjon sammen med bruddene på Hausland, Hesnes og Bringsværd. Under store deler av okkupasjonstiden var det sysselsatt ca. 100 personer ved de ulike anleggene under tysk kommando. Store mengder granitt ble brutt ut og fraktet til Grimstad Havn klar for skiping til Tyskland. Så langt kom imidlertid aldri steinen, selv om det var tatt ut 15.000 tonn granitt. Den eneste granitten som virkelig kom til Berlin var to blokker – en med rødlig granitt fra Agder og en fra Iddefjorden. Blokkene skal ha stått utenfor Alberts Speers kontor. Som en kort anekdote kan det nevnes at også Iddefjordsgranitt og Drammensgranitt var planlagt benyttet av Speer.

Da krigen var over ble Fevik-granitten overtatt av «Direktoratet for fiendtlig eiendom» og steinen ble etterhvert brukt i moloer, terrasseringer og veianlegg.

I dag er det ingen stor produksjon av granitt i området, selv om det har vært gjort noen forsøk under handelsnavnene «Red Star», «Red Star New», «Red Star I» og «Red Star II». Forskjellene går på fargevariasjoner som spenner seg fra lys rød som denne varianten fra Hausland til dyp rød fra brudd i Fjæreheia.

Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) gjorde i 1991/1992 en undersøkelse av området fra Fevik til for å vurdere nye områder for uttak av Fevik-granitten som naturstein. Konklusjonen her var at «Både Grimstad- og Herefoss granitt består stort sett av grovkrystallin rød granitt som kan ha et potensiale som blokkstein.» Og videre at «Det er etter all sannsynlighet mulig å finne atskillig bedre driftsområder enn de gamle bruddene. Det er trolig bortkastet å forsøke ny blokksteinsdrift i de største av de gamle bruddene.

Av bygg i dag som har Fevik-granitt kan nevnes Trefoldighetskirken i Arendal og i den karakteristiske totårns-kirken i Skien. I tillegg utallige trapper og fundamenter rundt omkring i området.

MER:
NGU: Rapport 92.217 – befaring av Grimstad granitt
SNL: Grimstadgranitt
UiO: Fylkesstein Aust-Agder
Lokalhistorie: Fjæregranitt 
Lokalhistorie: Steinhuggere i Fjære
Wikipedia: Fjæregranitt
NRK: Hitlers steinbrudd fredes
Wikipedia: Direktoratet for fiendtlig eiendom
Steinindustrien på Fevik og omegn, lokalhistorie på Fevik 1920 – 1960 (pdf)
Riksantikvaren: Stein til Tyskland (pdf)