Et spesielt område vi har i Norge ligger ved Ulefoss. Området har klart å holde på sin relevans opp igjennom århundrer. Ulefos jernværk tok ut jern her fra rundt 1650 til 1927. Så kom Søve gruver som tok ut mineralet søvitt som ble benyttet både til kunstgjødsel produksjon og så som kilde til niob som tyskerne under andre verdenskrig trengte til jetfly og ubemannede raketter. I Fensfeltet finnes det også en rekke mineraler som er viktige for det grønne skiftet. Det er snakk om opptil 15 ulike jordartsmetaller som er vesentlige for produksjon av blant annet elbilmotorer, vindmøller, datamaskiner og mobiltelefoner. Og som ikke det er nok, i Fen finnes også Thorium. Thorium er et radioaktivt grunn-stoff som i fremtiden kan brukes som brensel i kjernekraftverk.
Historien til Fensfeltet starter imidlertid lenge før dette. Fensfeltet er restene etter en kalksteinsvulkan som oppsto i prekambrium for 580 millioner år siden. Området rundt Fen var på denne tiden et nedslitt slettelandskap som havet etter hvert trengte seg inn over, og rett under overflaten fantes det varme strømmer. Kalkholdig magma steg etter hvert opp mot overflaten, og skapte underveis flere unike dyp- og gangbergarter, og den gamle gneisen i høyere lag ble omdannet under oppstigningen av magmaen. I dag ser vi bare tilførselssystemet til det som en gang var vulkanen. Dette er de yngste dyp- og gangbergartene i det norske grunnfjellet.
Feltet ble første gang beskrevet av den kjente professoren Waldemar C. Brøgger i 1921. Han mente at kalksteinene her var dannet av vulkanisme. Han fikk lite gehør for denne hypotesen, og ikke før på 1960-tallet ble det bekreftet at vulkaner kan spy ut kalkholdig lava. Brøgger både navngav og beskrev forekomsten der mange av bergartene var ukjente for vitenskapen. Han ga de navn etter gårdene i distriktet. Viktigst er karbonatittene søvitt og rauhaugitt som består overveiende av henholdsvis kalkspat og jernholdig dolomitt. Fensfeltet er det feltet der karbonatitter første gang ble beskrevet. Karbonatitter er en samlebetegnelse på magmatiske bergarter som inneholder mer enn 50% karbonat-mineraler. Brøgger navngav også prosessen fenittisering. Dette er en type metamorfose som skjer når bergarter omdannes i kontakt med alkaliske gasser og væsker.
(ligger inntil Fensfeltet)
Se også mer på sidene for de forskjellige bergartene:
Fenitt, ankeritt karbonatitt, dolomitt karbonatitt, rauhaugitt, søvitt, hollatitt, rødberg, damtjernitt, og den omkringliggende folierte granitten.
Les mer…
Fensfeltet av Gea Norvegica (pdf)
Digitalmuseet (video)
Geo365: Vulkanrør ble ressurs
NGU: Fen
Geoparken: Fensfeltet
Forskning.no: Thorium fra Telemark
Skiensvassdraget.no: Brøgger
Ulefos
Fentfeltet av Jon Tore Årtveit mfl.:
Fensfeltet ved Ulefoss er verdenskjent for sine mange uvanlige bergarter og for sine store forekomster av niob, thorium og sjeldne jordartselementer.
Denne boka, utgitt av «Fensfeltet geologiforening», gir en fyldig beskrivelse av feltets bergarter og mineraler, deres kjemiske sammensetning og hvordan de er blitt dannet. Alle sentrale temaer som vedrører Fensfeltet blir belyst.
Petrologi 