Mangeritt – Manger

Mangeritt
Mangeritt ble først gjort kjent av bergensgeologen Carl Fredrik Kolderup i en avhandling fra 1903. Bergarten er fra Manger på Radøy, der den danner koller i de forholdsvis godt utviklede strandflatene i Ytre Hordaland («steppene på Manger»). I tillegg til i Hordaland finnes også mangeritt i Lofoten, i høyfjellet fra Voss til Jotunheimen og i Egersund-området. Bergarten, som i verdenssammenheng er nokså uvanlige, har gjort Mangernavnet kjent over hele verden, i alle fall mellom geologer. Mangeritten er en dypbergart av monzonittisk type og fører pyroksen-mineralet hypersthen. Den ligger som en del av Bergensbuen.

Bergensbuen ble dannet ved en kontinent-til-kontinent kollisjon (Kaledonske fjellkjedefolding) mellom den amerikanske platen (Laurentia) og den europeiske platen (Baltika) for ca. 425 millioner år siden. Dette dannet en fjellkjede som strekker seg over hele Vest-Norge og inneholder mange bergartstyper som vitner om kollisjonsprosesser. Under kollisjonen mellom Amerika og Europa i senordovisisk til silurisk tid (for 450 til 400 millioner år siden), ble den europeiske platen skjøvet under den amerikanske. Da dette skjedde ble enheten som vi i dag kjenner som Lindås-dekket fraktet dyp ned i jordskorpen, og nye bergarter og mineraler ble dannet.

Bergartene i Lindås-dekket er hovedsakelig anorthositt (en plagioklasrik bergart med varierendemengder pyroksen og granat – også varianten Koronitt som er fylkesstein for Hordaland), mangeritt (mesopertitt, pyroksener, ilmenitt) og gabbro (pyroksen, plagioklas og granat) av prekambrisk alder.