Porsgrunn marmor
En spennende bergart vi har her i landet er kalksteinen fra Bjørntvet i Porsgrunn. I hvert fall dersom vi tar med alt den har opplevd – og kan fortelle oss om – både i gammel og i moderne tid. Men hva er det som gjør denne steinen spesiell? Den kan fra avstand se litt kjedelig ut, grå spettet som den er, men kommer man inn på den er det lett å se at den består av fossiler – masse fossiler. Og steinen er ikke en marmor, det er en kalkstein. Men siden begrepet marmor brukes bredt når det gjelder arkitektur er det altså som Porsgrunn marmor den er kjent.

Så fossiler og arkitektur er to stikkord til denne bergartens historie.

La oss starte kronologisk med gamle dager som utgangspunkt. For 430 millioner år siden, i Silur, hadde livet i sjøen klart å utnytte kalk til å lage beskyttelse rundt seg selv. Og det var ett yrende liv da kontinentalplaten der det som i dag er Norge på den tiden lå ved ekvator. Området hadde store korallrev. Etter hvert som korallene, sjøliljene og andre arter døde falt de ned på bunnen med sine kalkskall. Her ble det etter hvert betydelige mengder av kalk, som ble pakket hardere og hardere i sammen etter hvert som millioner av år gikk. Men historien stopper ikke med det. Kontinentene drev videre og sprakk opp slik at flytende masser presses opp fra jordens indre. For rundt 300 millioner år siden ble en annen kjenning dannet, Larvikitten. Den varmet opp kalkbergarten i området ved kontakt-metamorfose. Generelt vil kalkrike bergarter som blir utsatt for sterk varme bli nesten flytende og omvandles til marmor. Så omvandlet som til marmor ble ikke kalkstein her ved Porsgrunn da temperaturen nok var litt lavere enn det som skal til for å smelte kalksteinen. Heldigvis får vi si, for i marmor finner man ikke fossiler. Og det er fossilene som gir Porsgrunn-marmoren sitt spesielle og tiltalende utseende.

Og utseende bringer oss over til Porsgrunn-marmorens historie i moderne tid. Hoved-elementer i dette er arkitektur og design. Danmark er kjent for design for mange, og har fostret mange kjente arkitekter og designere. To av disse er arkitekten Arne Jacobsen og designeren Poul Kjærholm. Begge disse var begeistret for den norske marmoren, og selv om steinen ikke er en ekte marmor, ble begrepet marmor benyttet. Kort kan nevnes Arne Jacobsen sine bygg for Danmarks Nasjonalbank og rådhuset i Århus, begge nå fredet, ble ikledd marmoren. Poul Kjærholm benyttet steinen blant annet til bordplate i sitt sofabord PK 61. Men vi må heldigvis ikke til Danmark for å finne bruk av Porsgrunn steinen i bygg. Den er også benyttet i for eksempel Oslo, og går man i sentrums-området mellom Stortinget og Vika terrasse finner vi den som sentral stein på flere bygg, blant annet i Stortingsgata 30. Også i Porsgrunn vil man selvfølgelig finne bygg med Porsgrunn marmor, men da også gjerne med stein fra Hovet like sør for Bjørntvet.

En annen side ved bruk av Bjørntvet kalksteinen er at den ikke bare har vært utnyttet som naturstein. Den brukes også til å produsere sement. Og til sement har den en litt kjedeligere rolle da den kvalitetsmessig ikke er på topp, men kun har rollen som sement til standard kvalitet. Naboen fra Brevik er vesentlig bedre og har på sin side en skjult rolle i arkitektur da den har så god kvalitet at den brukes til betong i veibruer rundt omkring. Men det er igjen en annen historie.

Noen andre kalkstein fra Norge på disse sidene er fra Kalvsjø, Oslo, Sandvika og Bekke. Og samlesiden for fossiler.

MER:
NGU: Forekomst Bjørntvet 
NGU: Oversikt over kalksteinforekomster (pdf)
Geo365: Eidangerhalvøya
UiO: Geologien i sentrum
GeologiskNyt: Geologi midt i byen (pdf)
Stenvennerne: 2008-3 (pdf)
Stenvennerne: 2010-1 (pdf)
Danmarks Nasjonalbank
Varden, 24. oktober 2014
Wikipedia: Arne Jacobsen
Fritz Hansen: Poul Kjærholm