Båndgneis
Når du er «helt på vidda» har du enten pratet deg bort fra utgangspunktet/temaet eller du kan være i nærheten av Hårteigen, helt ute på Hardangervidda. Her skal det handle om Hårteigen, så før jeg prater meg bort fra det temaet hopper jeg rett på.

Hårteigen er en av disse fjellene rundt om i Norge som har en karakteristisk profil som man kjenner igjen fra langt hold. Den hatteformede profilen har vært ett godt kjennemerke for farende folk i uminnelige tider. Derav også navnet som kommer fra norrønt og betyr «grå veiviser» (hárr = grå, teigen = vis). Fjellet kalles også kongen av Hardangervidda, og fra toppen som ligger 1.690 moh kan man se vidt i alle retninger. Men hvorfor står Hårteigen så klart frem på vidda?

Kort fortalt består Hårteigen av hard pre-kambrisk gneis som har stått bedre imot erosjon enn de omkringliggende bergartene. Og gneisen er en tydelig og flott båndgneis.

Men litt mer forklaring gjør historien enda mer spennende og lærerik. Først litt generelt om noen store prosesser innenfor geologi. Disse prosessene tar lang tid i forhold til hva vi normalt forholder oss til av tid, da det ofte handler det om millioner om ikke hundrevis av millioner år. Gjennom jordas historie har ny berggrunn blitt bygd opp og erodert helt eller delvis ned flere ganger. Ved erosjon dannes nye sedimenter (løsmasser) som igjen blir til bergarter. Områder som eroderes kan danne flate, stabile områder, og kalles da av geologer for et peneplan. Alle bergarter, både over og under vann, ligger på forskjellige kontinentalplater som er i stadig bevegelse.  Disse platene kan kollidere og presser da frem nye fjellkjeder. Denne prosessen kalles orogenese. Platene danner skyvedekker som sklir over andre områder og presser frem foldinger og nye metamorfe bergarter. Men, for å ikke havne på vidda igjen, tilbake til dannelsen av Hardangervidda og Hårteigen, i en forenklet versjon.

Vi vet at området med Hardangervidda for rundt 750 millioner år siden var en del av det subkambriske peneplan. Så, for 550 millioner år siden ble området oversvømt av hav. Havet dekket «vidda» i rundt 130 millioner år. Sand og leire ble ført ut i havet, og disse sedimentene ble gradvis til faste bergarter. Så skjedde det noe som forandret dette bildet for 420 millioner år siden. Den Kaledonske fjellkjede ble dannet (kaledonske orogenese) ved kollisjon mellom to kontinentalplater, og høye fjell reiste seg. Disse ble vesentlig høyere enn det som står i dag, og vel så høye som Himalaya. Ved fjellkjedefoldingen ble det gamle grunnfjellet presset nedover og eldre havbunnskorpe ble presset østover og lagt på toppen som skyvedekker. Samtidig fikk vi også fra nord-vest skjøvet biter av grunnfjellet som la seg over den gamle havbunnskorpen igjen. Dette grunnfjellet var hard gneis som etter hvert blir formet til, blant annet, Hårteigen. Så, for 400 millioner år siden, snudde prosessen med fjellkjede-dannelse, og kontinentalplatene begynte å bevege seg fra hverandre. Erosjonsprosessen fikk gå sin gang, og de mykere bergarter ble raskere slitt, og hardere prekambriske bergarter står igjen som fjelltopper. En av disse toppene er da Hårteigen.

For Hardangervidda har det vært en utrolig reise, fra havbunn til Europas største høyfjellsplatå. Og kongen av vidda– det er Hårteigen.

Velkjent profil på Hardangervidda

Siden Hårteigen ligger utpå vidda så tar det gjerne noen dager å komme seg frem og tilbake. Og det å bære rundt på stein som blir funnet krever litt når tur-sekken allerede er tung. Så her fikk jeg god hjelp av en yngre nevø som tok oppdraget når han allerede var i området.  Så stor takk til Fabian 🙂

Og Norge har flere fjell, se hvilken bergart noen av disse består av.

MER:
Geoforskning: Hardangervidda sin skjulte historie
Hardangervidda: Geologien på Hardangervidda
Geo365: Den moderne fjellkjedens dype røtter
Wikipedia: Den kaledonske fjellkjede
Wikipedia: Hårteigen
Ut.no: Litlos til Hadlaskard via Hårteigen