Komatiitt – Brennelv

Komatiitt
Komatiit, nesten så det høres ut som «komåtitt». Og det passer helt fint tatt i betraktning av funnstedet ved Brennelv der geologer stadig er og titter.

Rundt omkring i Norge ligger det geologiske områder som er flotte lærebok eksempler og bevis på geologiske prosesser.  Geologer og andre interesserte kjenner nok til flere av disse; ⊕ Leka, Norges geologiske nasjonalmonument som viser jordskorpen tippet rundt ⊕ stien opp til Kolsåstoppen som tar oss med på en tur igjennom flere hundre millioner års geologisk historie ⊕ Stig i Oslo, der det på første halvdel av 1800-tallet ble funnet bevis som kunne avslutte de internasjonale og nasjonale stridene mellom neptunisme og plutonisme. Bevis til fordel for plutonistene ⊕ på Brumunddal har olje-geologer i våre dager tørrskodd kunne observere kontinentalsokkelens struktur. Og flere slike steder finnes.

I Finnmark ligger det ett område, eller snarere ett belte som ikke er så allment kjent. Beltet strekker seg fra Lakselv i nord og sørover forbi Karasjok og inn i Anarjokha nasjonalpark – og videre inn i Finland. Dette beltet er antatt å være rundt to milliarder år gammelt, og gjør at dette området inneholder noen av de eldste bergartene vi har i Norge. Vi snakker om Karasjok grønnsteinsbelte som forteller en historie om hvordan landet vårt ble til. Det vulkanske beltet består av bergartene basalt og komatitt. De er dannet ved at lava og aske har kommet opp fra sprekker i jordskorpa, blitt avkjølt og størknet til fjell. Flere steder finnes spesielle strukturer som lava danner når den strømmer ut under vann, så her var det nok hav for rundt to milliarder år siden. I tillegg til å være en viktig historieforteller om jordens utvikling i Norge er dette beltet også spennende i og med det inneholder en rekke mineralforekomster – inkludert gull og kobber.

Så var det Komatiitten da. Ved Brennelv ligger den åpent i dagen, så det er lett å studere den sjeldne bergarten her. Komatiitten er en særegen bergart fra jordas barndom og den forteller oss om den kjemiske situasjonen i mantelen på denne tiden og er således en viktig brikke i jordens utvikling. Det er også her i Karasjok grønnsteinsbelte at den er mest utbredt i Norge. Kometiitten er en ultramafisk bergart, og som lava er den rik på magnesium, og inneholder mer enn 18% magnesiumoksid. Det gjør den til en ekstremt kompakt lavastrøm som holder temperaturer på så mye som 1.600°C. Ved denne temperaturen får lavaen en viskositet tilsvarende vannets så den flyter raskt og lett, og vil kunne flyte ut som tynne lag. Den høye temperaturen er også med på å forklare noe om mantelens utvikling og viser at jorda var noen hundre grader varmere i mantelen i prekambriske tider, da dette måtte til for å få frem komatiitt. Den smelter nemlig først ved 1.400°C. Til sammenligning ligger dagens basaltstrømmer på Hawaii på rundt 1.200°C.

Komatiitt ble først oppdaget og navngitt i Sør-Afrika i 1969. Navnet fikk den etter elven Komati.

Kometiitten som er vist her kommer fra Brennelv, og godt hjulpet av NGU fikk jeg et stein-emne som var stort nok til å få omgjort til en polert kube. Så en stor takk for velvillig og god hjelp går til Trond Slagstad ved NGU!

MER:
NGU: Blant eldgamle bergarter i Finnmark
Wikipedia: Komatiite
Og litt om de andre stedene som ble nevnt:
Leka
Stig
Brumunddal

N.0250 Komatiitt, Brennelv

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s