Kromitt – Leka

Kromitt
Blankt og fint skal det være. Synlige metall-deler til klassiske biler, motorsykler og båter skal gjerne være blanke. Det samme gjelder en rekke interiør produkter som lamper og enkelte møbeldetaljer i metall – og ikke minst baderoms armatur. Og blankest og finest blir de ved forkromming. Dette er en prosess som gir metalliske materialer en blank, glatt og bestandig overflate. Krombelegg gir nemlig ved siden av et «speil-blankt» ytre, en stor motstandsevne mot korrosjon som skyldes dannelsen av en tynn usynlig hinne av kromoksid. Selve prosessen med å forkromme kan forenklet beskrives som å gi delen en overtrekk av krom ved elektrolyse der delen senkes i et kromsyrebad. Krom brukes ikke som rent metall, men da som nevnt heller som legeringstilsetning.

Krom er ett grunnstoff (Cr) med atomnummer 24, og ble oppdaget allerede tilbake i 1797 av den franske kjemikeren Louis Nicolas Vauquelin. Krom har fått navnet sitt etter gresk «chróma» som betyr «farge». Og at dette er ett godt navn er tydelig når vi vet krom er et viktig pigment i mange typer maling, blekk, fargestoff og kosmetikk. De gule linjene malt midt på veiene er ofte «kromgul» – en farge produsert av krompigment. I tillegg er spormengder av krom med på å gi fargen i mange mineraler og edelstener. Den røde fargen på rubin og den grønne fargen på smaragd er blant annet forårsaket av små mengder krom.

Kromitt er den viktigste kilden til utvinning av krom. Kromitt er et mørkt, forholdsvis hard og metallisk, oksydmineral med vesentlig innhold av krom og jern (FeCr2O4). Den er dermed også ofte svakt magnetisk. Kromitt kan også benyttes som en betegnelse i en litt videre betydning med andre stoffer tilstede, som magnesium og aluminium. Felles for alle kromitter i denne betydningen er at de inneholder en viss mengde med Cr2O4. Små mengder kromitt finnes i mange bergarter, både magmatiske og metamorfe. Og ofte danner den bånd i verts-bergarten. I Norge forekommer kromitt flere steder, der Røros og Leka er kjente lokasjoner.

Denne kromitten kommer i fra Leka og er lett magnetisk. Leka i seg selv er ett fantastisk sted for enhver som er geologi-interessert og øya har en spennende historie som er vel verd litt tid. Kort fortalt; Leka ble til for ca. 500 millioner år siden. Lava fra jordens indre ble til havbunnsskorpe på den midtatlantiske rygg. Senere, i kollisjonen under den Kaledonske fjellkjedefolding ble en dyp flik av havbunnskorpa brukket av, tippet rundt og skjøvet innover kontinentet. Lekas overflate viser dermed et tverrsnitt av bergartene i jordskorpa. Slike tverrsnitt kalles en ofiolitt. Kromitt som en del av bergartene i en ofiolitt blir spredt gjennom fjellet og ikke sterkt konsentrert i lag som er lett å utnytte som malm.

På Leka er kromitten alltid knyttet til dunitt eller serpentinitt, og går som tynne årer eller bånd fra 0,5 til 5 cm tykkelse. De er en synlig og representativ del av ofiolitten som er med på å gjøre Leka så spesiell.

MER:
SNL: Kromitt
Mindat.org: Chromite
Wikipedia: Louis Nicolas Vauquelin
Wikipedia: Krom
SNL: Leka
N.0253 Kromitt, Leka

En kommentar om “Kromitt – Leka

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s