Fjord og fjell, svaberg og sandstrender, langstrakte vidder og blåne over blåne. Dette er en vanlig måte å beskrive Norge på med utgangspunkt i kjente tema fra naturen. Og for de som går mye turer vil stein, stein og atter stein også være en god beskrivelse. I Norge finner vi enorme stein-områder nesten over alt, og spesielt godt synlig på fjellet der vegetasjon ikke har fått dekket det til. Men stein og grus finner vi i alle daler, langs kystlinjen og mange, lange, morene-rygger strekker seg som tydelige stein-rekker som synlige omriss etter siste istiders aktiviteter.

Det er disse steinene, eller mer nøyaktig, deres opphavssted, hvordan de har oppstått og eventuell bruk som det handler om på disse sidene. Og for å forstå opphavet på disse er det ett par områder som er viktige:

Hvordan Norge har blitt formet og hvordan bergarter oppstår.

GEOLOGI. For å forstå hvordan Norge er formet er faget geologi viktig. Land formes nemlig av prosesser som studeres og forklares i dette fagområdet. Norges berggrunn og landskap er således resultat, eller rettere sagt det foreløpige resultatet, av geologiske prosesser som pågår for fullt.

PROSESSER. At Norge har vært helt flatt og til og med ligget under havet høres sprøtt ut når vi vet hvordan Norge ser ut i dag. Like utrolig er det at fjellene her har vært høyere enn dagens Himalaya. Og legger vi til at Norge har vært presset inn under det som i dag er Nord-Amerika, og ikke minst at Norge har vært ved ekvator så er det lett å tro at noen har litt for livlig fantasi.

Men alt dette er sant og skyldes platetektonikk. Store landmasse-plater flyter rundt på en glødende indre del av jordkloden. Disse landmassene krasjer med hverandre og presser opp store fjellkjeder. Krasjene fører også til at landplatene skyves over og under hverandre og blir liggende delvis i flere lag. Dette fører naturlig nok til at landplatene blir bulkete og vridde. Andre ganger trekkes og rives platene ifra hverandre, og biter av disse blir liggende igjen eller finner andre landplater å feste seg til. Alt med på å forme og endre landskap.

Norge er ikke ferdig formet og geologiske prosesser pågår kontinuerlig. De aller fleste av endringene skjer imidlertid veldig sakte sett i forhold til våre vanlige tidsbegrep. «Enige og tro til Dovre faller» er ikke så uendelig som nok var meningen at det skulle fremstå som da det ble fremsatt i 1814. Men det er heller ikke noe vi bør bekymre oss over når vi vet at det geologisk kommer til å ta en god del millioner år før Dovre har falt.

Av og til skjer det imidlertid mer synlige geologiske aktiviteter som vi alle kjenner til. Eksempler på dette er jordskjelv, steinras og vulkanutbrudd. Alt dette har vi spor og rester av i Norge, og steinras skjer mer eller mindre daglig. Som en kuriositet har vi også andre eksotiske rester etter noe annet som også har påvirket landskapet, hardt og brutalt, og som må ha vært spesielt godt synlig og spektakulært da det skjedde – store meteoritt-nedslag.

BERGARTER. Norge i den formen vi kjenner igjen fra kart og hva vi selv kan se, er med andre ord ett resultat av både de store og små geologiske prosessene som lager – og bryter ned – landarealer. For å beskrive historien til Norge og hvorfor det ser ut som det gjør er det ett godt utgangspunkt å se på bergartene vi finner rundt om i landet. Bergartene er gode historie fortellere som kan avsløre masse om hvordan de er dannet, hvor gamle de er, hva de har opplevd og hvor de har vært. Utrolig, men sant, selv om det er masse igjen å lære om dette.

Spennet i alder på bergartene vi har i Norge er stort! De eldste bergartene ligger i Finnmark og Lofoten/Vesterålen i noe som geologene kaller det arkeiske grunnfjell. Den aller eldste av disse som var identifisert, og også fikk betegnelsen Norges eldste bergart, har opp til nå vært Jarfjord-gneisen fra Hompen i Øst-Finnmark på 2,9 milliarder år. Nå er det imidlertid tidfestet en enda eldre gneis fra Lakselv i Finnmark som er over 3 milliarder år gammel. Kanskje finner man også enda eldre bergarter etterhvert.  I den andre enden av skalaen, på Leka i Trøndelag ligger det som av mange kalles Norges yngste bergart, Emaomn, og den er beregnet til å være bare 10 000 år gammel. Emaomn er et serpentinkonglomerat som består av stein, grus og sand presset i sammen til en sedimentær bergart. Med andre ord, spennet fra eldste til yngste bergart er enorm. Så hva har skjedd underveis?

STRUKTUR. For å forstå hva som har skjedd er et godt utgangspunkt å lage en struktur på tiden fra den eldste kjente delen av Norge og frem til i dag. Det er mange forskjellige varianter av hvordan denne strukturen kan se ut, avhengig av hva man ønsker å sette søkelys på. Og jo lenger vi går tilbake i tid jo vanskeligere er det naturligvis å kunne forklare hva som har skjedd. Struktur kan basere seg på geologisk tidsregning og geologiske hendelser som var viktige for formingen av Norge.

Hovedinndelingen som er laget her tar utgangspunkt i dannelsen av berggrunnen for fastlands-Norge uten bare å følge den geologiske tidsregning kronologisk, men også se på hendelser som var med å danne bergartene. Med det som utgangspunkt er da den vesentligste delen av berggrunnen dannet i følgende struktur (tallene i parentes viser hvor lenge siden dette foregikk):

• Oslo-riftet (250 – 300 millioner år)
• Devon (360 – 420 millioner år)
• Kaledonske fjellkjedefolding (405 – 500 millioner år)
• Svekonorvegiske fjellkjedefolding (1 100 – 900 millioner)
• Gotiske fjellkjedefolding (1 700 – 1 500 millioner)
• Transskandinaviske eruptivbelte (1 650 – 1 850 millioner år)
• Svekokarelske (2 500 – 1 950 millioner)
• Arkeiske (3 500 – 2 500 millioner år)

I tillegg finnes det områder med bergarter fra andre perioder i jordas historie.

• Jura-Kritt (overgangen, 130 – 150 millioner år)
• Ordovicium (485 – 445 millioner år)

GEOLOGISKE KART. Fra en slik struktur kan man lage enkle (eller komplekse) kart som viser en oversikt over geologiske elementer geografisk. Ved å se på hovedinndelingen ovenfor vil berggrunn-dannelsen gi ett geologisk kart som dette.

Bergartene som dannes er påvirket, eller direkte dannet, av disse geologiske hendelsene. Men det er ikke det samme som å kunne si hva slags bergarter som ligger i disse områdene. Avhengig av hendelsene, og gitt tid, vil ett område bestå av mange forskjellige bergarter på ett lite område. Foldinger, vridninger og erosjon vil føre til at forskjellige bergarter havner tett på hverandre, innenfor forholdsvis små områder. Ett detaljert berggrunns kart vil derfor – avhengig av detaljgraden – vise mange forskjellige bergarter i samme område. Ett tilfeldig utsnitt fra Norges Geologisk Undersøkelse (NGU) sitt berggrunns-kart over Norge viser dette tydelig. Kartet viser de forskjellige bergartene som ligger i Samnanger kommune der hver farge indikerer en bergart, selv om det også innenfor disse områdene finnes variasjoner.

For å forstå enda mer av de kreftene som har vært med å forme Norge kan snitt-kart av berg-grunnen være nyttig. Da vil foldinger som har skjedd, og som har påvirket berggrunnen, tre frem å bidra til å forklare landskapet og hvorledes det kan være forskjellige bergarter tett på hverandre. Det vises tydelig i dette snittkart-eksempelet fra Vardø området, basert på NGU kart fra 1984.

Så for å vite hva slags bergart man har rundt omkring i Norge er det nok stort sett bare en måte å gjøre det på, og det er å komme seg ut og se. Og det er det som er hovedfokus på disse sidene der bergarter fra de forskjellige hendelsene, type bergarter, og eventuell historisk utnyttelse av disse samles og beskrives.

For de som er nysgjerrige, og som ønsker å lære mer er nettet fullt av gode kilder – forhåpentligvis også her. Men det finnes noen bøker som tar for seg dette eller tilgrensende tema som er fantastiske – og som er på norsk!

«Landet blir til – Norges Geologi» – er en bok for den som ønsker å forstå mer om hvordan Norge ble til og om hvordan de forskjellige geologiske prosesser fungerer. Fra forlaget: «Her er historien om den norske naturen – med vakre fjorder, fjell og tinder, dramatiske daler og langstrakte vidder! For første gang er Norges fastlandsgeologi, Svalbards geologi og geologien på sokkelen samlet i ett verk.»


«Norges mineraler» – er en bok som handler om mineraler, som jo er bygningsdelene til bergarter og også naturens kunstverk dersom man ser nøye etter. Mineraler har fasinert og hjulpet mennesker i årtusener. Mineraler er naturlig forekommende grunnstoffer og kjemiske forbindelser som skaper de utroligste former og farger. I boka er over 830 forskjellige mineraler beskrevet. Mange av mineralene er så små at man best ser de i mikroskop – eller i denne boka.


«Bergverk i Norge – Kulturminner og historie» – er en bok for de som ønsker å se hvordan bergverk/gruve historien i Norge har vært både geografisk oppstilt, og også etter malmtyper. Og kanskje finne ut noe om hva som har skjedd i nærområdet man selv bor i. Fra forlaget: «Bergverksdrift har en lang historie i Norge. Det er registrert steinalderbrudd fra Søgne i sør til Gamvik i nord. I dansketiden ble bergverksdrift på jern, kobber og sølv en viktig næring.»