Marmor
Marmor høres eksklusivt ut som bygningsmateriale og marmor betyr da også «skinnende stein», med opphav fra det greske ordet «marmaros». At marmor er fint kan nok de fleste være enige i, og rundt om i Norge er det masse marmor. Dessverre er det få steder igjen som produserer marmor som naturstein til videreforedling.

Området rundt Hommelstø og Velfjord i Nordland er rik på marmor, og rundt århundre-skiftet 1800 til 1900 tallet var det noen forsøk på uttak av marmorblokker som naturstein. Dette ble ikke noen suksess og fort oppgitt. Problemet var svakheter i marmoren som gjør den lite robust mot slitasje. At marmoren også i stor grad er overdekket av andre bergarter var naturlig nok heller ikke positivt. Marmoren i dette området går i dag hovedsaklig til papirindustrien.

Men i dette store marmor-området ligger det en marmor som er spesiell – den er blå. Det gjør den interessant å utnytte til mindre produksjoner. Men ved siden av de nevnte problemene med lav slitasje-toleranse og overdekning av andre bergarter har den blå marmoren sin utfordring med fargebestandighet. Fargen vil blekes over tid i sollys, og bruksområdene av denne bør i så fall forholde seg til produkter ment for innendørs bruk. Ett eksempel på dette er døpefontenen i Lovisenberg kirke i Oslo.

En synlig sone av den blå marmor ligger langs hovedveien ved avkjøringen til Hommelstø sentrum for de nysgjerrige, og som er i området.

fritt etter NGU rapport 91-004

Se også marmoren fra Tjøtta og Velfjord som begge er fra samme område. Og samlesiden for marmor med enda flere typer.

MER:
NGU: Forekomsten
Oslo byleksikon: Lovisenberg kirke
Bygningsstein i Nordland (pdf)
NGU: Natursteinundersøkelser, kysten av Sør-Helgeland (91-004)
NGU: Norsk Marmor, JHL Vogt