Granitt
Ved hjelp av de 2000 trinnene i Vegatrappa kommer man opp til Ravnfloget, et utkikkspunkt i Gullvågsfjellet. Belønningen er en fantastisk utsikt over Helgeland og det unike landskapet med strandflater og isolerte fjelltopper stikkende opp av havet. Det som rager opp er granitt og gneis, mens de flate områdene består av mykere bergarter.

Allerede på 1890-tallet ble strandflaten beskrevet av Hans Reusch som innførte begrepet «The Norwegian Strandflat». Senere ble området utforsket av Fridtjof Nansen som utga en omfattende og veldokumentert monografi i 1922, dedisert til Reusch. Nansen påviste at strandflaten var typisk for arktiske områder og derved at flaten var dannet i perioder der havet kunne være islagt også med tunge isbreer som eroderte landskapet til dagens flater. Allerede under Fram-ekspedisjonen fattet Nansen interesse for området og i forbindelse med at Fram passerte Helgeland i 1897 skrev han: «Det er en eventyrverden for seg selv dette her, et drømmeland». Gullvågsfjellet på Vega består av massiv granitt som er motstandsdyktig mot isens erosjon, mens nordsiden av Vega er slitt ned til en del av strandflaten. På dette Gullvågsfjellet finnes det også flyttblokker som bevis for at Vega faktisk har vært helt dekket av is. Til tross for mye forskning er tilblivelsen noe som fremdeles diskuteres, og ny forskning sår tvil om gamle hypoteser og viser at strandflaten kan ha sitt opphav for mer enn 150 millioner år siden.

Utsnitt av kart som viser Vega. Svarte felt viser områder som er under 30 meter over hav, mens stiplede felt i sjøen indikerer området som er mindre enn 25 meter dypt. Utsnittet fra «The strandflat and isostasy», Nansen, 1922.

Selve granitten må vi lenger tilbake i tid enn dannelsen av strandflaten for å finne opphavet til. Ved dannelsen av den kaledonske fjellkjeden ble kontinentene Baltica (Skandinavia og Baltikum) og Laurentia (Nord-Amerika/Grønland) presset mot hverandre. Bergarter ble presset 10-15 km ned i dypet under kollisjonen og granitten ble dannet fra magma i dypet. Faktisk antar man at den gråfargete Vega-granitten størknet for rundt 475 millioner år siden. Ett kjennetegn for Vega-granitten er såkalte xenolitter. Dette er fragmenter av andre bergarter som ble innkapslet i magmaen uten at de selv smeltet som en del av magmaen, men sees som egenartede biter som ligger ujevnt fordelt i granitten. På Vega er dette spesielt utpreget. I tillegg har Vega-granitten en ingrediens til som er svært uvanlig, nemlig et aluminiumrikt mineral som heter kordieritt. Det er lett synlig som blågrå felt, ser nesten ut som små trær. På grunn av at granitten ble dannet ved smelting av aluminiumrike sedimenter, fikk smelten overskudd av aluminium sammenlignet med «normale» granittsmelter. Under nedkjøling og størkning ble mineralet kordieritt dannet.

Se også samleside for granitt.

Mer:
Trollfjell Geopark: Gullsvågfjellet
Verdensarv Vega: Geologi
NGU: Nansen og den norske strandflaten
VisitVega: Vegatrappa
Geoforskning: Norskerenna og kystlandskapene
Geoforskning: Strandflaten
Fridtjof Nansen – The strandflat and isostasy
Wikipedia: Strandflat
Geo365: Strandflaten