Marmor – Velfjord

Kalkspatmarmor
Dersom du leser ett magasin er sjansen stor for at papiret inneholder kalk fra Brønnøy. Ved siden av store miljøbesparelser ved å benytte kalk i papir har det også andre positive egenskaper. Kalk gir nemlig papiret økt kvalitet ved at det forbedrer trykkegenskaper, det gjør papiret mindre gjennomsiktig, det gir økt hvithet og glans i tillegg til at det vil hindre at papiret gulner og blir sprøtt. Faktisk vil mineraler i ett glanset ukeblad utgjøre opp mot halvparten av papiret. Og kalkspat-marmoren fra Brønnøy er ideell som grunnlag til produksjon av kalk til papirindustrien, selv om bruksområdet for kalk er vesentlig større enn papir.

For best pris og kvalitet på produktet er en høy hvithet viktig. Siden mye av marmoren i Brønnøy er full av svarte mineraler sikres hvitheten ved å mikse forskjellige marmortyper. Ved siden av forskning og utvikling på dette området er det andre teknologiske fremskritt som utnyttes her i Brønnøy. Selv om bergverksindustrien er en gammel industri er det ikke det samme som at det ikke er en innovativ bransje som utnytter ny teknologi. Bruk av førerløse lastebiler til å frakte marmoren gjennom tunneler på det store anlegget er godt i gang. Kalken hentes ut av Brønnøy Kalk som ble etablert i 1997.

Kalken utvinnes fra ett relativt stort marmor-område mellom Sørfjorden og Ursfjorden, ved Velfjord i Brønnøy. Kalkspatmarmoren i Velfjord er rundt 600 millioner år gammel, og den ble dannet først som kalkstein fra kalk avsatt fra alger i havet – utenfor kysten av Nord-Amerika! Så ble kalksteinen omgjort til marmor ved den kaledonske fjellkjedefolding. Når denne perioden var over og landplatene forsvant fra hverandre ble deler av den nord-amerikanske landplaten liggende igjen. Som her på Helgelandskysten.

Kalkspatmarmoren i området er overveiende middelskornet med noen gråe bånd, der gråfargen skyldes i hovedsak finfordelt grafitt. Tykkelsen på sonene kan være opp til 1000 meter så det bør være nok til drift en god stund til. Så JHL Vogt fikk rett når han i 1897 skrev «Det skulde ikke forbause mig, om et af tyngdepunkterne i den norske marmorindustri i fremtiden vil blive forlagt til Velfjorden».

fritt etter figur i NGU rapport 13-055