Marmor
Norge er full av spennende og flott marmor. Marmoren kommer i ett bredt spekter av farger og strukturer, og noen som er helt hvite. Og den hviteste av dem alle skal Tjøtta-marmoren være. Fra forskjellige brudd er det tidligere tatt ut marmor til de fleste bruksområder, inklusive emne til dronning Mauds sarkofag og gulvflis til Oslo Rådhus. Bruddene ligger på Offersøy og Bonholmen, der Bonholmen har vært det største.

Kjører man riksvei 17 på Tjøtta kjører man forbi Offersøymarka. Inn mot sørsiden her ligger marmorbruddet ved Verineset. Fra dette bruddet på Offersøy var det en gang i tiden forholdsvis stor utskiping av marmor. I dag er dette området blitt definert som ett kulturminnet, om enn lite kjent, og lite tilgjengelig gjennom en litt humpete tilkomst vei. Marmoren på Tjøtta består av marmor med vekslende kvalitet og renhet. Men i området går det en smal sone på rundt 10 meter som inneholder en fantastisk hvit marmor.

Som NGU skriver om forekomsten; «Tjøtta-marmoren er i hvithet og kvalitet av de beste som er brukt av norsk marmor.»

Christian August Anker var en kjent forretningsmann med stor sans for bergverk. Med selskapet Ankerske ble rettighetene til marmoren på Bonholmen kjøpt allerede i 1894. Tilsynelatende uten at de startet drift. Antakelig fordi lokaliteten var for liten til storskala drift og Anker var opptatt av forretnings-verdien ved industrialisering av forekomster, slik som de hadde på Fauske. Inn i 1920-årene ble det behov for mye bygging, og investeringsviljen til dette var stor. Vestlandske Steinindustri kjøpte opp rettighetene, og fra tidlig 1920 ble det 40 år med drift, frem til 1963. Omtrent samtidig startet Bergens-firmaet Eichner et eget brudd på Verineset fra 1923. Dette firmaet drev vesentlig med gravstein med manuell behandling.

Tjøtta-marmoren har kalkspatt som hovedmineral. Kalkspatten er ulikekornet (finkornet til grovkornet) noe som vil si at den har store krystaller kittet sammen av små krystaller i matriksen. Dette medfører at den er spesielt god teknisk med lav porøsitet og markert bedre enn marmoren i «nabolaget», Velfjord.

fra NGU rapport 91-050

Tjøtta-marmoren ligger som en del av Helgelandskysten. Sedimenter ble avsatt i havet som leire og kalk, og for 420 millioner år siden, i overgangen mellom Silur og Devon, støtte kontinentene Nord-Amerika/Grønland og Europa sammen og dannet den kaledonske fjellkjeden. Gjennom årene ble kalksteinen omvandlet til marmoren. Området er omringet av andre resultater etter denne kollisjonen, der blant annet biter fra kontinentet som i dag er Nord-Amerika løsnet og ble igjen her.

Se også marmoren fra Velfjord og Hommelstø som begge er fra samme område. Og samlesiden for marmor med enda flere typer.

MER:
NGU: Forekomsten
NGU: Undersøkelser av kalksteinsfeltet i kommunene Brønnøy og Alstadhaug (pdf)
NGU: Characterisation of carbonates and carbonate deposits in Norway (pdf)
NGU: Naturstein i Nordland: Sydlige Helgeland (94-055)
Helgeland Historielag: En snøhvit marmor av glimrende kvalitet…
NGU: Norsk Marmor
Forskning.no: Et geologisk Nordlands-landskap
Hermann Eichner
SNL: Christian August Anker
SNL: Ankerske
Alstahaug kommune: Kulturminneplan 2018-2023 (pdf)