Gabbro
Høyest i Norge er den, Galdhøpiggen (eller «Piggen» blant kjentfolk), med sine 2469 meter over havet. Med dette er den også Skandinavias høyeste fjell. Og siden vi er inne på høyder og lister, Galdhøpiggen sin topografiske primærfaktor er på 2372 meter og havner med det på en uformell 10nde plass på lista i Europa over fjell med høyest primærfaktor. Primærfaktor er den minste høydeforskjell man må stige ned fra en topp før man kan komme på en høyere topp. Galdhøpiggen er visstnok oppkalt etter et lite gårdsbruk i Bøverdalen, som igjen hentet navnet sitt fra det gammelnorske ordet «galdar», enten i betydningen «opparbeidet plass på hard mark» eller «sti/vei i bratt fjell».

Geologisk sett hører Galdhøpiggen til Den kaledonske fjellkjede, i likhet med de fleste fjell i det sydlige Norge. Fjellet består hovedsakelig av den magmatiske bergarten gabbro, som finnes i store deler av Jotunheimen. Det var i istidene at fjellet fikk sin nåværende form. Selv om bergarten ofte kalles en gabbro, er nok dette bare opphavet. I dag vil den heller omtales som en pyroksengranulitt med gabbroid til kvartsmangerittisk sammensetning.

figur etter NGU berggrunnkart

Den 8. og 9. august 1844 gjorde geologen og fjellmannen Baltazar Mathias Keilhau sammen med to studenter forsøk på å bestige Galdhøpiggen, eller «Ymels Fjeld» som det ble kalt. De startet i Visdalen, men på grunn av dårlig vær måtte de gjøre vendereis på fortoppen som senere har blitt hetende Keilhaus topp. Beretningen om Keilhaus forsøk på å bestige det høyeste fjell i landet vakte oppsikt, og sist i juli 1850 la en broket forsamling ut i de som skulle bli den første til å bestige Galdhøpiggen. Dette var gårdbruker Steinar Sulheim, kirkesanger Ingebrigt N. Flotten og lærer Lars Arnesen, alle fra Lom. I januar 1851 skrev Flotten litt om turen i et brev til sin sønn i Christiania:

«Naar du er bleven fri ved Seminaret i Sommer, følger du mig vel tilbage til Lom i det mindste til et Besøg her. Naar du kommer herop, skal vi bese Store-Galdhøpiggen; dog bliver du da ikke med de Første, som bestiger den, thi sidst i afvigte Juli vare jeg, L. Arnesen og Stener Sulem paa dens højeste Top, der overalt er bedækket med Snee. Vi gik Kl. 12 om Natten fra Sæteren i Visdalen og Kl. 6 om Morgenen var vi oppe paa den, Vejret var nede i Dalen, ja lige til Galdhøpiggens Fod meget mildt; men oppe på Toppen var Vinden saa kold, at vore Hænder bleve stive, da vi skule udskjære vore Navne paa en Stok, som vi sadde ned i Sneen. Man ser fra Toppen over en Mængde Bjerge, lige til Valdres, Nordfjord, Sogn, Dovre­fjæld, Østerdalen, og det forekom mig ligesom jeg saa ud over et stort Hav med hvide Bølger. Alene mot Syd talte jeg henved 30 Tinder, næsten alle bedækkede med Snee paa een eller anden side.»

Galdhøpiggen

Som for så mange lokasjoner i Norge er det ett stykke å bære med seg emner som kan benyttes til kuber.  Derfor er det praktisk med den yngre generasjon av nevøer som kan bidra.  Stor takk til Marius som var leverandør av dette emnet 😊.

MER:
SNL: Galdhøpiggen
NGU: Galdhøpiggen (pdf)
NGT: The petrology of the pyroxene-granulite facies rocks of Jotunheimen, Norway (pdf)
Wikipedia: Liste over skandinaviske fjell med størst primærfaktor
Wikipedia: Baltazar Mathias Keilhau
Det Norske Akademis ordbok: Gald