Gjellebekkmarmor
Marmoren kommer i fra bruddet på Gjellebekk, Tranby.  Marmoren er lys brunlig grå av farge, og har mange uregelmessige, mørkere bånd og årer. Marmoren er egentlig en kalkstein av silurisk alder som har gjennomgått kontaktmetamorfose da drammensgranitten intruderte i permisk tid.

Det skal ha vært den dansk-tyske billedhuggeren og arkitekten Jakob Fortling som på en reise til Norge oppdaget marmoren på Gjellebekk. I 1745 ble det utstedt skjøte på «en bergplass av Gjellebekk» til hoffsteinhugger Fortling. Da kong Frederik 5 besøkte marmorbruddet i 1748, ble det reist en obelisk til hans ære. I bruddenes storhetstid, 1753-1766, arbeidet opp til 100 mann med utvinningen. Marmor i store mengder skulle skaffes til Frederik Vs storstilte kirkebygg på Amalienborg plass i København. Flere steder i Tranby landskapsvernområdet og de nære skogområdene finner vi spor etter den gamle gruvedriften. Mest synbart er bruddet nedenfor Frederik Vs obelisk.

Selv om marmoren ble anvendt som bygningsstein er den for sprø og lite bestandig til dette formålet. Mesteparten av produksjonen har gått som kalkstein til kalkbrenning og senere til sement-produksjon.

Kuriosa: Rester etter et forsvarsverk – ligger nesten samme sted som Obelisken. Gjellebekk skanse spilte en viktig (avgjørende) rolle i den svensk-norske krigen i 1716, da den norske hæren forsterket med lokale bønder 23. mars slo tilbake et angrep fra svenkekongen Karl XII som forsøkte å erobre Norge.

Les mer om forskjellige typer marmor i Norge på samlesiden for marmor.

MER:
NGU: Forekomstområde 626 – 601
SNL: Gjellebekkmarmor
Liernett: Marmor fra Gjellebekk
Wikipedia: Gjellebekkmarmor
Lieropplevelser
1718: Gjellebekk skanse
Wikipedia: Marmorkirken
Lier kommune: Severdigheter