Rapakivi – Knivåsen

Rapakivi
Syd for Drammenskalderaen er den grovkornete varianten kuttet av en sirkulær rapakivi-granitt. Dette kjennetegnes ved å ha 5-15mm store, sonerte feltspatkrystaller med perthitisk kjerne og albittisk randsone i en finkornet kvartsrik grunnmasse. Feltspatkrystallene utgjør ca. 50% av volumet.

Rapakivi er en granitt med store, ovale krystaller av alkalifeltspat omgitt av en randsone av oligoklas. Den ble først beskrevet fra Finland, hvor betydelige områder i den østlige del av landet består av rapakivigranitt. Bergarten forvitrer lett pga. sin porfyriske struktur, derav navnet, rapakivi, som betyr «råtten stein».

Mot slutten av vulkanperioden i Oslofeltet, strømmet magma (steinsmelte) opp i den øverste delen av jordskorpen og størknet som dypbergarter (grovkornete magmatiske bergarter). Disse bergartene opptrer i tre hovedområder ( batolitt = et stort dypbergs-kompleks); 1) Larvik – Skrim – Eikeren – batolitten i sør, 2) Drammen- og Finnemarka-batolittene i den sentrale delen og 3) Nordmarka-Hurdalen-batolitten i nord.

Rapakivien ligger som en del av Drammensbatolitten. Drammensgranitten ble dannet for ca. 280 Ma (Sundvoll 1978b) siden fra et magma med opprinnelse i øvre mantel og/eller dyp jordskorpe (Trønnes og Brandon 1992).

(Trønnes)