Steinen fra Stjernøya som havner i glasset ditt

Det står kanskje et drikkeglass eller en syltetøykrukke på kjøkkenet ditt akkurat nå. Da er det faktisk mulig at en liten del av råstoffet kommer fra en fjelltopp ytterst i Altafjorden.

På Stjernøya i Vest-Finnmark brytes nemlig nefelinsyenitt, en spesiell bergart som er ettertraktet av glassindustrien verden over. Det som begynte som smeltet stein dypt under jordskorpen for over 560 millioner år siden, kan i dag ende opp som vindusglass, drikkeflasker eller porselen.

En granitt uten kvarts

Ved første øyekast kan nefelinsyenitt minne om granitt. Begge er grove størkningsbergarter som har størknet langsomt dypt nede i jordskorpen. Men det er én viktig forskjell.

Mens granitt inneholder kvarts, mangler nefelinsyenitt dette mineralet helt. I stedet inneholder den mineralet nefelin, som bare dannes i smelter med lite silisium. Navnet kommer fra det greske ordet nefelē, som betyr «sky».

Denne spesielle sammensetningen gjør nefelinsyenitt verdifull som industrimineral. Det er nettopp fraværet av kvarts og den høye andelen natrium- og kaliumrike mineraler som gjør bergarten attraktiv for glass- og keramikkindustrien.

Født under et gammelt kontinent

Nefelinsyenitten på Stjernøya er en del av den såkalte Seiland-provinsen, et av Norges mest spektakulære geologiske områder. For mellom 570 og 560 millioner år siden ble jordskorpen i Vest-Finnmark strukket og tynnet ut. Fra dypet steg smeltemasser opp fra mantelen og størknet i jordskorpen.

Mesteparten av disse smeltene dannet mørke bergarter som gabbro. Enkelte smelter hadde derimot en helt annen kjemisk sammensetning. De var rike på natrium og kalium, men fattige på silisium. Resultatet ble blant annet nefelinsyenitt og karbonatitt, en sjelden bergartstype som består hovedsakelig av karbonatmineraler.

Den gangen lå bergartene flere kilometer under overflaten. Gjennom hundrevis av millioner år har erosjon fjernet lagene over, slik at vi i dag kan studere det som en gang var dypet i et gammelt magmakammer.

En fjellressurs blir oppdaget

Selv om geologene hadde kjent til forekomsten lenge, tok det tid før noen så dens industrielle potensial. Bergarten ble blant annet undersøkt av geologen Thomas Fredrik Weiby Barth i hans doktorgradsarbeid fra 1927.

På slutten av 1950-tallet begynte mer målrettede undersøkelser. Arbeidet var krevende. Forekomsten ligger høyt og bratt til på fjellet Nabbaren, mer enn 700 meter over havet. I 1959 ble de første 15 tonnene stein fraktet ned med helikopter for testing. Snøskred traff arbeidsområdene flere ganger i pionerfasen, men heldigvis uten tap av menneskeliv. I 1960 startet selve gruveutbyggingen, og året etter ble de første prøvene sendt til Moss Glassverk. Samme år ble selskapet Norsk Nefelin etablert. De første årene var økonomisk utfordrende, men etter hvert utviklet forekomsten seg til å bli en viktig industrimineralressurs.

Derfor havner Stjernøya i glasset ditt

For glassindustrien er renheten avgjørende. Nefelinsyenitten fra Stjernøya inneholder mye aluminium, natrium og kalium, samtidig som innholdet av jern er svært lavt.

Det siste er ekstra viktig. Jern gir glass et grønnlig skjær, mens lite jern gjør det mulig å produsere klart og fargeløst glass. Derfor er bergarten fra Stjernøya spesielt attraktiv som råstoff.

I dag drives forekomsten av Sibelco Nordic gjennom et stort dagbrudd. Hvert år tas flere hundre tusen tonn berg ut av fjellet. Mesteparten går til glassindustrien, mens resten brukes i keramikk, porselen og maling. Gruven er samtidig en del av et levende kulturlandskap. Om sommeren beiter rein på øya, og hvert år stanses driften i en periode når reinflokkene flyttes mellom beiteområdene.

En usynlig del av hverdagen

De færreste som løfter et drikkeglass tenker over hvor råstoffene kommer fra. Men i mange tilfeller begynner historien langt mot nord, på en værutsatt fjelltopp i Finnmark.

Der ligger nefelinsyenitten som et minne om vulkanske prosesser for over en halv milliard år siden, og som samtidig er en viktig ressurs i moderne industri. Stjernøya er derfor ikke bare et geologisk interessant sted. Den er også et eksempel på hvordan hendelser dypt i jordens fortid fortsatt påvirker hverdagen vår i dag.

---

KILDER:
Barth, Thomas Fredrik Weiby (1927). «Die Pegmatitgänge der kaledonischen Intrusivgesteine im Seiland-Gebiete«. (doktoravhandling), DNVA Avh. nr. 8, 1927.
Roberts, R.J., Corfu, F., Torsvik, T.H., Ashwal, L.D. og Ramsay, D.M. (2006). «Short-lived mafic magmatism at 560–570 Ma in the northern Norwegian Caledonides: U–Pb zircon ages from the Seiland Igneous Province«. Geological Magazine 143(6), 887–903.
Roberts, R.J., Corfu, F., Torsvik, T.H., Hetherington, C.J. og Ashwal, L.D. (2010). «Age of alkaline rocks in the Seiland Igneous Province, Northern Norway«. Journal of the Geological Society, London, Vol. 167, 2010, pp. 71–81. doi: 10.1144/0016-76492009-014.
Undås, Isak (1938). «Kvartærstudier i Vest Finnmark og Vesterålen«, Norwegian Journal of Geology, 18, 2.
Zeitler, Alexandre (2023). «Connecting Knowledge in the Stjernøya Case. Beyond Mining vs. Reindeer Herding». Deshima: Arts, lettres et cultures des pays du Nord, 2023, 17. ⟨hal-04415898⟩
Zozulya, Dmitry R. 2018. «Mineralogical and Geochemical Constraints on Magma Evolution and Late-Stage Crystallization History of the Breivikbotn Silicocarbonatite, Seiland Igneous Province in Northern Norway: Prerequisites for Zeolite Deposits in Carbonatite Complexes.«. Minerals, 8 (11), 53.

ANDRE KILDER:
Geo365: Den første salven
Geo365: Gruvedrift gjennom morsmelken
Sibelco: Stjernøy
Nordnorsk debatt: Gruvedrift