Fonolitt – Ulefoss

Fonolitt → tinguaitt

Fonolitt er en finkornet, grågrønn magmatisk bergart som finnes i et stort antall ganger rundt Fensfeltet ved Ulefoss. Den er alkalirik og kvartsfri og består mest av alkalifeltspat og nefelin. Fonolitt kan opptre både som lava og i ganger, og den er den finkornede «søsteren» til dypbergarten nefelinsyenitt (Selbekk, 2025).

Steinen som klinger

Navnet fonolitt kommer fra gresk fon-, «lyd». Bergarten kan spalte i tynne plater som klinger når man slår på dem (Selbekk, 2025). I eldre litteratur om Fen kalles fonolitten tinguaitt. Det navnet er hentet fra Serra de Tingua ved Rio de Janeiro i Brasil og brukes om fonolitt som opptrer i ganger med store krystaller. Ifølge Store norske leksikon finnes tinguaitt nettopp rundt Fensfeltet og i Oslofeltet («Tinguaitt», 2025).

Hva består fonolitten av?

Fonolitten på Fen har en grågrønn grunnmasse med større krystaller (strøkorn) av alkalifeltspat, nefelin og litt biotitt og pyroksen. Grunnmassen består av små lister av alkalifeltspat, nefelin og nåler av ægirin, et grønt natriumrikt pyroksenmineral. Mange av gangene har en lys rødlig kant, fra en millimeter til ti centimeter bred, som består mest av alkalifeltspat (Ramberg og Barth, 1966). Brosjyren nevner også titanitt (Gea Norvegica, 2014).

Ganger over et stort område

Fonolittgangene finnes i særlig stort antall nær Fen, men også flere kilometer unna. Der gneisen er blottet, enten naturlig eller i veiskjæringer og steinbrudd, ser man fonolitt i alt fra flekker på størrelse med en mynt til ganske store ganger (Ramberg og Barth, 1966). Fonolitten er eldre enn damtjernitten. Ved Sprakevik på østsiden av Norsjø skjærer en damtjernittplugg gjennom en fonolittgang, og damtjernittbreksjer kan inneholde bruddstykker av fonolitt (Ramberg og Barth, 1966).

KILDER OG MER OM FENSFELTET PÅ TEMA FENSFELTET

Fonolitt

Legg igjen en kommentar