Fenitt → metasomatisk bergart

Fenitt er grunnfjellsgneis som er blitt omdannet av varme, alkalirike væsker fra magmaene i Fenvulkanen. Den har fått navnet sitt etter Fen. Waldemar Christopher Brøgger (1851–1940) ga både bergarten og prosessen navn i 1921, og prosessen kalte han «Fenitisierung», fenittisering. Fen er typelokaliteten for fenitt, og fenittisering er i dag et internasjonalt begrep for denne typen omdanning rundt karbonatitter og alkaliske bergarter (Elliott mfl., 2018).

Hva er fenittisering?

Fenittisering er en form for metasomatose, det vil si at en bergart endrer kjemisk sammensetning fordi væsker tilfører og fjerner stoffer. Da magmaene på Fen steg opp og kjølte seg ned, frigjorde de varme væsker med mye natrium, kalium og CO₂. Væskene trengte inn i sprekker i den omkringliggende granittiske gneisen og omdannet mineralene (Gea Norvegica, 2014). Gneisen besto av kvarts, kalifeltspat, plagioklas, biotitt og hornblende. Nær kontakten ble den omdannet til en bergart rik på albitt og ægirin, et grønt natriumrikt pyroksenmineral. Kvartsen forsvant langt på vei. Lenger ut er omdanningen svakere, og fenitten går gradvis over i vanlig gneis (Elliott mfl., 2018).

Mer enn én fenittisering

Fenittiseringen skjedde ikke på én gang. Ifølge Dahlgren (2019) var den sterkest da de alkaliske silikatbergartene trengte opp, og noe av den hører til søvittgangene. Brøgger mente at fenittsonen bare var rundt 200 meter bred. Nyere undersøkelser tyder på at det var minst to omganger med fenittisering, den ene med en sone på 700 meter og den andre på over 1,5 kilometer (Elliott mfl., 2018).

Hvorfor er fenitt interessant?

Fenitt inneholder ikke selv nok metaller til å utvinnes, men den er et nyttig letehjelpemiddel. Fenittsonen er større enn selve karbonatitten, og den kan avsløre en skjult karbonatitt i nærheten. På Fen øker innholdet av sjeldne jordartsmetaller i fenitten jo sterkere den er fenittisert (Elliott mfl., 2018).

KILDER OG MER OM FENSFELTET PÅ TEMA FENSFELTET