Foyaitt – Kvelde

Foyaitt
På slutten av 1800 og begynnelsen av 1900-tallet fikk geologene en økende interesse for Oslo-riftet eller «Kristianiagebietes» som de kalte det. «Kristiania» nødvendigvis fordi Oslo het Kristiania og «gebietes» fordi språket geologer benyttet var tysk. Gebietes betyr for øvrig «område». Med andre ord, Oslo-området.

En viktig del som kjennetegner Oslo-området er magmatiske bergarter. Og en av bergartene som ble petrologisk vurdert og beskrevet var en lys dypbergart, foyaitt.

Geologen W. C. Brøgger var sentral i «Kristianiagebietes» undersøkelsene, og en av mange bergarter han beskrev var da foyaitt. Denne definerte han som en nefelinsyenitt med en spesiell trakyttisk mikrostruktur knyttet til plateformede alkalifeltspatkrystaller. Strukturen i en foyaitt kan dermed beskrives ved at nefelin og bergartens mørke mineraler er innkapslet i mellomrommene i et nettverk av flate kalifeltspat krystaller.

Fra de magmatiske bergartene skilte Brøgger også ut tre typer foid-syenittforekomster i Larvik-komplekset, der foyaitt var den ene typen. De tre typene beskrev han som:

  1. Den storkornede bergarten Lardalitt, som ligger som en plutonisk inntrenging mellom Farris og Lågen nord for Larvik.
  2. De til tider omfattende korridorene i Lardalitt (spesielt i Lågendalen) med foyait.
  3. De påtrengende bergarter med «eugranittisk» (= granittkornet) struktur, kornete nefelin syenitt eller ditroitt) som er utbredt øst for Langangsfjorden.

Foyaitt ble også brukt i en litt videre betydning, og ble da sett på som en samlebetegnelse på nefelinsyenitt. Uansett, foyaitt er en nefelinsyenitt, og enda mer presist, en nefelinsyenitt med mye kalifeltspat, som i sammen med nefelin gir den lyse fargen. Nefelin utgjør 10-60% av de lyse mineralene og kalifeltspat utgjør 90-100% av feltspatene.

Foyaitt fikk sitt navn etter den høyeste toppen i fjellområdet Serra de Monchique. Området er et av de største i verden av nefelinsyenitt, og ligger sør i Portugal, nemlig Fóia (902 moh), selv om skrivemåten ble som Foya, og derved foyaitt. I tillegg brukte de norske geologene i sin tid forfinede skrivemåter, og dermed ble også foyaitt skrevet med en og to t’er og også til foyaït av dr. Hans Reusch.

Navnet foyaitt har nok de færreste kjennskap til, men så er da ikke heller foyaitt lenger i bruk som betegnelse på denne bergarten. Og den er også av de sjeldne bergartene i Oslo-området, så mye omtalt var den aldri.

Denne nefelinsyenitten, som da tidligere ble kalt foyaitt, er fra Kvelde i Vestfold (Vestfold og Telemark). Den ble dannet i Perm, 295 millioner år gammel.

Nefelin er et bergartsdannende mineral som vanligvis går fra grått til rødlig, og har en glass- til fettaktig glans. Den gir ingen klare spalteretninger. Mineralet består av natrium-aluminiumsilikat. Og innholdet av aluminium førte også til at Norsk Hydro på 1970 tallet undersøkte om de nefelin-førende bergartene i Lågendalen kunne utnyttes til aluminium-produksjon.

MER:
Om dypbergartene i Oslo-feltet på siden om akeritt
Om Lardalitt
SNL: Foyaitt

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s