Klorittskifer – Ølve

Klorittskifer, Ølve
Klorittskifer er kanskje ikke den bergarten som er mest kjent, men allikevel en bergart som har vært viktig for folk opp igjennom tiden. Rundt omkring i landet har forskjellig type stein (les: bergart) blitt utnyttet til alt i fra redskap til bygningsmateriale. En bergart som har vært populær og som fikk sitt bruksområde, er nettopp klorittskiferen. Fra vikingtiden kjenner vi til at den ble benyttet til en rekke forskjellig type redskaper.

Blar man seg igjennom årbøkene til Stavanger Museum finne man flere arkeologiske funn av forskjellige typer redskap som er laget av klorittskiferen. Blant annet stjerneformede køller/øks, kjerringrokk (også kalt minislipesteiner eller spinnehjul), fiskesøkke, vevlodd (kljåstein) og, ikke å forglemme – bakstehelle. Og spesielt bakstehelle ble et viktig produkt for klorittskiferen her i Ølve.

Baksteheller (stekeheller) ble i fra vikingtiden benyttet til å steke brød i ildstedene. Dette var steiner som ble formet som runde/ovale skiver av stein rundt 30-50 cm i diameter og 1 cm tykke. Steinen var gjerne risset med mønster som naturlig nok gjenspeilte seg på brødet. Bakstehellene var populære, og det ble en storskala produksjon av dette noen få plasser i Norge, blant annet på Ølve som var et av de største og viktigste områdene for denne produksjonen1. Flere tusen baksteheller og andre produkter som tørkeheller til korn ble laget her i området – fra mer enn 70 brudd. For å kunne benyttes som bakstehelle er det nødvendig at bergarten tåler gjentakende å bli oppvarmet og avkjølt uten å sprekke. Og ved siden av den litt mer kjente kleberstein er klorittskiferen ypperlig til dette.

Klorittskifer består, som navnet tilsier, av kloritt. Kloritt er egentlig ikke et mineral, men en gruppe mineraler. En gruppe silikat-mineraler for å være litt mer nøyaktig. Forenklet kan de beskrives kjemisk som et Al, (Mg, Fe)-silikat. Kloritt ligger som tynne lag i en sjiktgitterstruktur der lagene kan ligge i forskjellige retninger. Kloritt kan derved spaltes i tynne lag, og minner med det litt på glimmer. Kloritt er bløtt, og kan risses i med en negl med grønt avskrap. Men selv om mineralet er bløtt, og de enkelte bladene er fleksible, er de ikke elastiske som glimmer, og vil brekke når man bøyer dem. Klorittskiferen inneholder ved siden av kloritt også andre mineraler, noe også den kjemiske formelen indikerer. Klorittskiferen er en viktig magnesium kilde, og gir ved forvitring næringsrike jordarter. Klorittskiferen kan også inneholde magnetjernstein (magnetitt).

Og nettopp magnetitt var til stede i klorittskiferen fra Ølve. Her startet malmdriften ca. 1640 og varte til omkring 1920. Allerede i 1642 startet gruvedrift på jernmalm på gården Vetle-Dale. Til sammen kjenner vi i dag til et 20-talls kis-gruver i området2. Etter 1860 leverte gruvene i Ølve svovelkis for eksport til England og Tyskland.

En annen spennende historie om klorittskiferen fra Ølve er historien om gull funnet i soner gjennom klorittskiferen. Det skal av de 200 tonn klorittskifer som ble tatt ut i gjennomsnitt ha gitt et utbytte på 3 gram gull per tonn3. Nye undersøkelser sår imidlertid tvil om det faktisk var gull her, og at det bare ble spredd rykter om dette for å øke interessen for annen gruvedrift i området4. Men det er verd å nevne at det i hvert fall ble funnet gull, med aktiv drift, litt lenger ut, på Bømlo.

Klorittskiferen ligger i forbindelse med ett grønnsteinbelte, og er rester av prosesser ved den kaledonske fjellkjedefolding. Først med vulkansk aktivitet i havet når Laurentia og Baltika nærmet seg hverandre. Lavaen fra dette havnet i havdypet i sammen med aske, slam og leirelag. Når kontinentene kolliderte og skapte den kaledonske fjellkjeden førte kollisjonen til at massen ble presset inn over grunnfjellet i Hordaland og omdannet til grønnstein, og da også klorittskifer. Lagene ble foldet i forbindelse med dette. Kisen kom trolig til når bergartene lå på havbunnen før selve kollisjonen. Kisen oppstod da av varme gasser og væske rike på jern og svovel som ble presset opp igjennom sprekker og hulrom.

Klorittskifer er dermed en metamorf bergart, dannet fra magmatiske bergarter som gabbro og diabas. Klorittskiferen finnes i Trøndelag, Rogaland og her i Sunnhordaland.

1 Irene Baug – «Bakstehellene – masseproduksjon, hushaldsprodukt og handelsvare frå mellomalderen» i Hardanger Historielag: tidsskrift. 109 årgang, 2017).
2, 4 Haakon Fossen – «Ølve – gruvedrift», 2015, Grind
3 Ølve Bygdelag – «Forteljingar II frå Ølve», 1997 (s139)

Les mer…
Geoparken, Sunnhordaland
Grind – Kunnskap om landskap

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s