Troktolitt – Bleik

Troktolitt
Andøya har en spennende historie med hvalsafari og romfart, og de fleste, med rette, forbinder nok Andøya som Norges hovedsete for oppskytning av raketter med sitt eget «space center». Men Andøya byr også på en spennende geologisk historie.

Andøya har nemlig et helt spesielt geologisk landskap. Her er en lokal gneis med en alder på hele 2,65 milliarder år. Det finnes yngre magmatiske bergarter som granitt, mangeritt og gabbro her. Og et vell av andre bergarter, som metamorf marmor og sedimentær sandstein. Og, helt spesielt for Andøya, sandsteiner her er «bare» om lag 100-200 millioner år gamle. Med andre ord fra den tida det gikk dinosaurer på jorda. Det er faktisk det eneste stedet i fastlands-Norge det er funnet kull og fossiler fra dinosaurer, dersom vi da kan kalle en øy en del av fastland.

Bergarten på denne siden handler om en gabbro som finnes på Andøya. Gabbro er en gruppe mørke, massive og grov-kornede dypbergarter. Avhengig av mineraler i gabbroen kan man dele denne inn i flere «under-typer» av gabbro. Disse undertypene kalles ofte for gabbroide bergarter. En av disse gabbroide bergartene er nettopp denne som kommer i fra Bleik. Det er en Troktolitt. Dersom man ser på de mørke mineralene sin tilstedeværelse i noen forskjellige gabbroide bergarter få vi følgende oversikt.

Fritt etter SNL.no

Ut ifra tabellen ser vi at Troktolitt er en olivin-gabbro som er nesten fri for pyroksen og amfibol.

Sett opp mot en annen fremstilling der utgangspunktet er innhold av mineralene olivin og pyroksener, og i tillegg tar med plagioklas (feltspat) får vi følgende diagram, med Troktolitten som olivin og plagioklas tung der olivin utgjør mellom 5-100 % og plagioklas mellom 0-90 %, mens pyroksen bare utgjør maksimalt 5% av mineralene.

Gabbroene på Andøya ligger i to større, usammenhengende felt som går delvis på tvers av øya. I det nordlige av disse to feltene ligger troktolitten, ved blant annet stedet Bleik. Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) har gjort undersøkelser av denne bergarten for å vurdere muligheten for utnyttelse av troktolitten. De konkluderte negativ i forhold til større skala natursteinproduksjon og skrev; «det største minus ved steinen til bruk som flis og plater er at poleringsegenskapene til troktolitten er ujevn og dermed ikke god nok for markedsføring». Det er spesielt olivin som gir det dårlige poleringsresultatet. NGU mener videre at «steinen er imidlertid godt brukbar til gravstein hvor den vil få en svart overflate. Oppsprekkingen vil gjøre at det selv ved brytning til gravstein vil bli relativt mye skrotstein. Skrotsteinen vil kunne brukes til pukk». I dag tas det ut noe pukk av denne bergarten.

Litt trist å kalle en spennende bergart som troktolitt for skrotstein selvfølgelig, spesielt nå vi vet at navnet betyr ørret, eller mer nøyaktig, ørretstein. Troktolitt kommer av latin for ‘troktes’ (ørret) og ‘lithos’ (bergart). Troktolitten kan nemlig ved forvitring få en brunplettet overflate som ligner ørretskinn, derav navnet ørretstein.

En liten anekdote om troktolitt er at bergarten også er funnet på månen, og en prøve av denne ble tatt med tilbake til jorda fra en Apollo-ferd i 1972.

Med så mange bergarter spredd rundt om i det langstrakte landet vårt må man ty til alle kjente som reiser. Denne gangen var det svoger Knut-Helge som måtte til pers. Når kjentfolk først er på spennende steder er det ikke noe annet å gjøre enn å sende med koordinater og håp om at vekta er innenfor akseptabelt nivå. Og velvillig som få dro han med seg et team av studenter på oppdagelsesferd, på jakt etter troktolitt og annet spennende fra Andøyas geologiske landskap…verd å nevne er selvfølgelig sandsteinen fra jura.

MER:
NGU: Kartlegger unike spor i berget på Andøya
NGU: Forekomstområde 1871 – 530
NGU: Geologisk kart
Raade, Gunnar: gabbro i Store norske leksikon på snl.no. 26. juni 2020
Troktolitt på Månen (pdf)
«Havet, det e’ våres kornåker» : landsbyen Bleik

Selv om fisk naturlig hører hjemme i disse trakter er det nok ikke ørret som ble hermetisert i sin tid på Bleik. Lokal ble det langs kysten av Norge etablert en rekke fiske-hermetikkboks fabrikker, så også på Bleik der Bleik Canning ble etablert tidlig på 1900-tallet. Hyse var fisken som ble brukt i starten, selv om det etter hvert også ble andre ting, som multer.

Fra «Havet, det e’ våres kornåker» : landsbyen Bleik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s