Brumunddalsandstein
Norsk oljeindustri og Brumunddal i Hedmark virker kanskje litt rart, nevnt i samme setning, men det er en kobling. Og den ligger i bakken, eller rettere sagt, det er bakken. Dersom man da står på Mauset. Langs elven Brumunda, som renner ut i Mjøsa ved Brumunddal, ligger det nemlig et område som er interessant for oljeindustrien. Og mest av alt, sandsteinen her, Brumunddalsandsteinen.

Interessen skyldes at geologien her er relevant i forhold til å forstå utviklingen på norsk kontinental sokkel. Det ble lett etter olje (eller egentlig gass) i denne type sandstein på 1960-tallet i og med det var funnet gass i tilsvarende stein i Groningen, Nederland. Men her er det ingen olje, den ble sannsynligvis kokt og fordampet under den kaledonske fjellkjedefoldningen, lenge før sandsteinen var kommet på plass som potensiell reservoarbergart. I forbindelse med fjellkjedefoldingen økte temperaturen i grunnen, og siden olje ikke tåler temperaturer på flere hundre grader, fordampet den. Men uansett har Brumunddalsandsteinen fått en plass i norsk oljehistorie og var med å starte interessen for olje i og rundt Norge. På oljemuseet i Stavanger vil man også finne denne sandsteinen godt plassert og synlig for alle besøkende.

Forutsetningene for at det skulle være gass eller olje i Brumunddalsandstein var dessverre, eller heldigvis, ikke til stede.

Sandsteinen består av kvarts og feltspat sandkorn som er overveiende finkornet og godt sortert. Kornene har høy rundingsgrad som er med på å gi steinen høy porøsitet, på opptil 20 prosent. Derved blir den et viktig grunnvannsreservoar for tett-stedet Brumunddal. Så sandsteinen gjør en viktig jobb, og holder på vann, i stedet for olje & gass som man tidlig på 1960-tallet håpet.

Men uavhengig av hva sandsteinene deponerer har den en spennende historie. Vi kan snakke om ekvator og ørken, og det må vel være like eksotisk?

Går vi 280 millioner år tilbake i tid er vi i en geologisk periode som kalles Perm. På denne tiden ligger Mjøs-området og Norge rett nord for ekvator. Det er ørkenlandskap, varmt og tørt, som Sahara i dag. I dette miljøet blir ørkensand pisket bortover av vinden og samles opp i tykke lag i et forkastnings-begrenset basseng i den nordlige delen av Oslo-riftet. Dette legger derved grunnlaget for den sedimentære bergarten Brumunddalsandsteinen. Sandkornene som samlet seg antar man at er erodert materiale fra andre sedimenter fra siluriske, kontinentale sandsteiner, som de mest sannsynlige direkte forløperne. Vindavsatte sedimentære bergarter kalles også for klastiske bergarter. Vindstrukturen kan man fremdeles se ved Mauset.

Brumunddalsandstein er en av de yngste bergartene på fastlandet i Norge og utgjør de nordlige deler av Oslo-feltet. Sandsteinen ligger som ett dekket på opptil 800 meter tykkelse over rombeporfyr-lava som jo er en kjenning fra Oslo-feltet. Det er ikke mye igjen av Brumunddalsandstein, og i dag finner vi den kun igjen på ett mindre felt på 7 km².

Geologisk kart som viser lokasjon av Brumunddalsandstein, fra Lothe (1998) og Haugan (1998)

Brumunddalsandsteinen kommer i forskjellige variasjoner. Den har vært beskrevet som to hovedtyper, en rød og en gul. Med geologiske undersøkelser har detaljgraden økt, og den ble beskrevet som tre typer.  I 1929 skrev Halvor Rosendahl om Brumunddalsandsteinen i Norsk Geologisk Tidsskrift:

«I Brumunddalen er det efter fargestoffet tre slags sandstein:
1. Raud sandstein med raud grunnmasse.
2. Raud sandstein uten raud grunnmasse, men med raud skorpe om kornene.
3. Gul sandstein».

Fargevariantene rød og gul skyldes at forskjellig type pigment har påvirket steinen. Rød farge skyldes hematitt (Fe­­₂O₃) mens gul farge skyldes limonitt (jernhydroksyder).

Det er i tillegg beskrevet enda en type Brumunddalsandstein, en slags breksjert variant med gul og rød sandstein i et mønster som kan ligne breksje. Dette er imidlertid ikke en breksje, men skyldes glidninger i sanden der gule sandpartier er brutt opp og blitt «biter» i den røde grunnmassen.

Nyere forskning (Olaussen et. al., 1994) peker også på at Brumundalsandstein stammer fra wadi-avsetninger. Det peker på at det har vært avsetninger i et tørt landskap der vann allikevel påvirker ved regnflommer. I tillegg påvirker vind i den tørre perioden.

Uansett avsetningsforhold, Brumunddalsandsteinen har også blitt utnyttet lokalt som bygnings-stein. De største og eldste steinuttak finner vi trolig under eiendommen Narud. Uttakene her beskrives allerede tidlig på 18OO-tallet selv om den beviselig var benyttet lenge før dette. Glansperioden for området var nok rundt 1870 til 1905 med mange mindre brudd i Presteseter, Mauset, Bergaaust og Børke, i tillegg til Narud. At den ble benyttet som bygningsstein lokalt var naturlig, lett å bearbeide som den var, men den har også blitt benyttet i en rekke andre bygg rundt om på Østlandet og den skal blant annet være brukt i Oslo Rådhus, i Norges Bank sine bygg både på Hamar og i Oslo, og ikke minst som utskåret kilstein i hvelvinger på Akershus festning. Går vi enda lenger tilbake i tid finner vi Brumunddalsandsteinen i Domkirkeruinene på Hamar. Og i forbindelse med etablering av en rekke jernverk rundt omkring ble det også produsert en betydelig mengde med slipestein og steinmateriale for jernverkenes masovner. Både Eidsvoll og Vik jernverk, som ble etablert i 1624, benyttet Brumunddalsandstein i sine masovner. Det samme med Feiring Jernverk som ble etablert tidlig på 1800-tallet.

Den eldste kjente bruksform av Brumunddalsandstein er trolig som et snellehjul i vikingtida. Snúðr eller, som det også kalles, snåld, ble brukt i husholdningen til spinning av tråd og ble laget av lett formelig stein, som sandstein og kleber.

Om Brumunddalsandsteinen noen gang blir brukt som foreslått av NGU, opp-knust til sand for bruk til tennisbaner, gjenstår å se.

MER:
NGU: Forekomstområde
NGU: Vurdering av Brumundalsandstein som natursteinsråstoff
NGU: Brumunddalsandsteinen
Stein: Brumunddalsandstein – en spesiell bergart i Norge (pdf)
Brumunddalsandstein i bygninger
NGT: Brumunddalens porfyr-sandstein -lagrekke (pdf)
NGT: Provenance characteristics of the Brumunddal sandstone…(pdf)
Steinhuggermerker – nærkontakt med middelalderens håndverkere på Hamar
Geologi i Mjøsområdet (pdf)

Mjøsområdet, geologi og landskap er en flott bok om den spennende geologien i Mjøsområdet. Boka reiser tilbake i tid hundrevis av millioner år, via vulkaner, tropiske forhold, ørkentilstander og istider og ser på hvordan det karakteristiske landskapet har fått sin form.