Hematitt – Dunderlandsdalen
Hematitt er den viktigste malm-kilden til jern, og i Norge har hematitt blitt utvunnet flere steder, som i Sydvaranger, Ulefoss, Oppdal og da altså her i Dunderlandsdalen.

At områdene rundt Rana hadde rikdommer i fjellene var kjent allerede på 1600-tallet. Ett eksempel på dette er forsøket på gruvedrift etter sølv i Bertelberget. Videre ble det også funnet rike forekomster av svovel- og kobberkis, sinkblende, jernmalm og sølvholdig blyglans. For jernmalmen ble berg-rettighetene til forekomstene i Rana og Dunderland ervervet av Mostadmarkens Jernverk ved Trondheim i 1799.  I sin andre driftsperiode, som varte fra 1753 til 1818, trengte de mer malm til masovnene, og de hentet da ikke lenger bare malm fra sitt nærområdet, men også fra et større område inkludert Smøla, Sunnmøre og Bispøyene utenfor Hitra og da også fra Rana.

Som en kuriositet kan nevnes Hans Nielsen Hauge sin reise i Rana i 1803. Den kjente predikanten var også en driftig forretningsmann som øynet store økonomiske muligheter i distriktet: «I Nord-Ranen ble jeg også bekjendt med en jernmalmgrube og ikke langt derfra et beleiligt vannfall samt en betydelig skov på flere mils strekning. Her synes det meg med tiden være gjørligt at anlægge jernverk».  Dette ble en realitet, men ikke før lenge etter hans prediksjon.

Som vanlig i norsk bergverk skifter malm-rettigheter og anlegg ofte eiere. Så også i Dunderland. Etter diverse eiere ble det investert mye med byggingen av Dunderlandsverket initiert av det London-registrerte selskapet Dunderland Iron Ore Company. De startet byggingen av verket i 1902 med mål om fabrikk i Gullsmedvik, jernbane til Storforshei og øvrig anlegg på Storforshei. Anleggsperioden varte i fire år, frem til 1906, da de startet sin drift. Dette ble ikke helt vellykket og driften varte kun noen få år.

Etter hvert ble staten eier, og den 10. juli 1946 vedtok stortinget å reise et norsk jernverk, og at dette skulle ligge i Rana.  Handelsminister Lars Evensen sa den gang om det nye jernverket «…det største industrielle engangsløft vårt land har tatt». Men igjen, med konjunktursvingninger og utflating av stålpriser over lang tid vedtok Stortinget den 9. juni 1988 å avvikle statens eierskap i Norsk Jernverk, som ledd i en omfattende omstilling av den statseide industrien i Mo i Rana. I dag er det Rana Gruber AS som utnytter ressursene og leverer både hematitt og magnetitt til verdensmarkedet.

MER:
Rana Gruber AS
Mo Industripark AS: Tidlig industrihistorie
Wikipedia: Dunderlands Iron Ore Company
Historielaget Mostadmark Jernverks Venner
SNL: Hematitt
Boka «Malm, makt og mennesker : Ranas historie 1890-2005» av Hilde Gunn Slottemo