Vasskis – Stord

Vasskis – Stord
En spennende historie rundt bergarter, mineraler og malm handler nødvendigvis ikke bare om geologisk historie, men også om hvordan og hva man oppigjennom årene har utnyttet denne ressursen til. Ett godt eksempel på dette er Vasskisen fra Stord som har en meget spennende og innholdsrik historie, som dessverre også omhandler tragiske hendelser. Historien om kisen her er heldigvis godt dokumentert.

Som en ressurs starter det hele «offisielt» den 10. oktober 1864 da Gotskalk Nilsen Evanger meldte det første funnet av svovelkis på Stord til lensmannen. Det ble så startet sporadisk utvinning i dagbrudd fra 1865. I 1877 gikk man over til dynamittproduksjon. En kald vinternatt i 1880 størknet nitroglyserinet i rørene og det var vanskelig å komme i gang med produksjonen morgenen etter. I iveren etter å få tint opp nitroglyserinet eksploderte hele anlegget. Fabrikken ble jevnet med jorden og tre mann omkom.

Som ofte med bergverk i Norge ble det mye eierskifter med drift som gikk i konjunkturer i forhold til lønnsomhet og innsats. Utenlandske aktører var ofte sentrale i drift og eierskap. Ved århundreskiftet slet man med lønnsomhet, og etter 1903 lå driften nede en stund. Men det var et stort behov for svovelkis i industrien i Europa og i 1904 ble eiendommen solgt til belgiske industrifolk som etablerte Stordø Kisgruber A/S den 11. februar 1907.  Dette ble senere solgt til tyske eiere som jobbet iherdig på en forholdsvis mager malm.  Råmalmen hadde en gehalt på 22-23% svovel, og 2,2 tonn råmalm ga ett tonn eksportmalm. Det er sagt at ingen annen gruve i verden ble drevet på så mager malm! Men produksjonen fortsatte og mengden eksportkis økte og i 1938 var rundt 370 folk sysselsatte i gruva.

Så kom den andre verdenskrig med de konsekvensene det fikk for en gruve eid av tyskere som sendte råvarer tilbake til Tyskland. En lørdagsnatt i januar 1943 ble de to bygdene Sagvåg og Litlabø på Stord utsatt for et skotsk/norsk commandoraid mot Stordø Kisgruber. Angrepet var et ledd i industrisabotasjen mot krigsviktige mål i Norge. Stordø Kisgruber rangerte blant de viktigste i sitt slag, og all produksjon i 1940-45 gikk til den tyske rustningsindustrien. Det var et meget dristig raid, der en fåtallig, spesialtrent styrke ble landsatt i Sagvåg fra to motortorpedobåter og måtte flere kilometer inn i fiendeland.  Dette beskrives også godt i en spennende bok, «Raidet mot Stordø Kisgruber» av Arnfinn Haga.

Etter krigen kom eierskapet på Statens hender, og perioden 1947-1960 er regnet som Stordø Kisgruber sin gullalder. Eksport-markedet for kis var svært godt, og da klarte Stordø seg godt selv med sin normalt sett lite konkurransedyktige kis. Fram til 1965 ble det totalt brutt ut 7,53 millioner tonn råmalm. Av dette ble det produsert 3,32 millioner tonn eksportkis.

I dag er det etablert ett museum som gir ett godt innblikk i hvordan driften foregikk her.

Ett lite tillegg, Vasskis er en norsk betegnelse på en finkornet pyritt i en mørk grunnmasse. I Norge har vi hatt flere andre Vasskis forekomster med en spennende historie, se for eksempel Vasskisen fra Løkken.

MER:
Gruvemuseet på Litlabø
SNL: Pyritt
Wikipedia: Svovelkis
DigitalMuseum: Kisgruvene på Litlabø
SNL: Stordø Kisgruver
GRIND: Gruvedrift i Hordaland
NGU: Kisene i fjellkjeden (pdf)
NGU: Forekomstområde 1221 – 007

PN.0223 Vasskis, Stord

En kommentar om “Vasskis – Stord

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s