Anortositt – Helvete

Anortositt – Espedalen
Fra himmel til helvete. Uansett hva man legger i uttrykket kan det rettferdiggjøres at anortositten er tilstede på begge destinasjoner. På vårt nærmeste himmellegeme, månen, er anortositten en sentral bergart og forenklet sagt utgjør den de lyse områdene vi kan skimte.

Anortositten danner også grunnlaget for Helvete. Når det gjelder Helvete må det kanskje spesifiseres litt mer da flere steder i Norge har fått dette lite flatterende navnet. I dette tilfellet gjelder Helvete-henvisningen til Espedalen og gjelet der.

Gjelet ligger ved sørøst-enden av Espedalsvatnet og er ca. 100 meter dypt. Her er en enestående samling av opptil 60 m dype og 20 m brede jettegryter. En del av juvet er en kjempejettegryte som kan ha vært 100 m dyp og 40 m bred. Jettegrytene her kalles også Nord-Europas største jettegryter. For at slike store jettegryter skal dannes trengs det store mengder vann som med stor kraft og høy hastighet lager kraftige strømvirvler. Den lille bekken Dritua som renner gjennom kløfta i dag kan derfor ikke ha formet de store grytene. Vi må tilbake til slutten av siste istid for å finne forklaringen. Da var det nåværende løpet for elva Vinstra sperret av dal-isen i Vinstra og Gudbrandsdalen. Enorme mengder vann fra isavsmeltingen måtte dermed gå gjennom Espedalen og videre sørover. Espedalsvatnet, Breisjøen, Olstappen og Slangen var på denne tiden én eneste stor sjø. Utløpet var ved Espedalens sør-ende, så det var altså store mengder smeltevann fra denne sjøen som grov ut den dype kløfta, og ved hjelp av steiner dratt med av vannmassene og sent i virvler, formet jettegrytene.

Tilbake til bergarten anortositt som dette tross alt handler om. Den er en magmatisk dypbergart som er lys blålig grå til brunlig. Anortositten fra Helvete er lys grålig. Anortositt i Norge er kanskje mest kjent fra Egersundområdet, men den finnes også andre steder som i Indre-Sogn, Bergensbuen, Lofoten og da altså her i Espedalen.

Anortosittene vi har i Rogaland, Jotunheimen og Bergensbuen ble dannet i den sene fasen av den Svekonorvegiske fjellkjededannelsen for 1130-900 millioner år siden.

Kart fra NGU nr 184 Diethrichson