Migmatitt gneis
Rådhuset i Oslo er en kjent bygning som er med på å gi byen sitt særpreg. At fasaden er kledd med murstein er lett å se. Litt mer ukjent er nok at mursteinen som ble brukt var av spesielt stort format, såkalt fasadestein, og den ble håndbanket ved Hovin teglverk i Oslo. Men murstein er jo ikke en bergart, så hva mer er det å legge merke til ved Rådhuset ut over arkitektur, kunst og klokkespill? Dersom man rusler rundt Rådhuset ser man at den nedre delen av Rådhuset og de omkringliggende byggene har en fasadestein bestående av en spettete og stedvis granatførende bergart.

Denne natursteinen er en gneis fra Søndre Sandøy, en liten idyll ytterst i Hvaler, helt ut mot Sverige. Steinbruddet den er hentet ut i fra lå i Grøtvika på øya, og var operativt i noen tiår på 1900-tallet med et titalls personer på det meste. Driften startet midt på 1930-tallet av Labrador (Norsk Labrador og Granitindustri), og pågikk til 1944, etterfulgt av en kort periode rett etter krigen. Arbeidsstyrken bestod i hovedsak av lokale folk fra Hvaler. Steinhuggerne sprengte seg innover i berget fra vika og inn mot Sekken. Det måtte bores tett slik at steinen kunne tas ut i store plater. Når disse ble viderebehandlet og slipt, framkom de vakreste bygnings- og utsmykkingsmaterialer. «Sandøgranit» som den ble kalt, ble benyttet ikke bare til Oslo rådhus og området omkring, men fant veien også videre nordover og ble benyttet både til tinghuset og hovedbrannstasjon i Trondheim.

Gneisen er en migmatittgneis, det vil si at den har vært på så stort dyp i jordskorpa at den har begynt å smelte. Dette har gitt den et «marmorert» utseende – et nettverk av mørke og lyse årer. De mørke årene fører mye biotitt og hornblende, mens de lyse består mest av kvarts og feltspat.

Gneisen hører til «Østfoldkomplekset», som omfatter de eldste bergartene i Østfold og er prekambriske. Østfoldkomplekset er en del av det som kalles grunnfjellet. Bergartene her har hatt litt av en reise, og antas første gang å ha deltatt i den gotiske fjellkjededannelsen for 1750-1500 millioner år siden, da det opprinnelige sedimentet ble varmet opp til nær smeltning, deformert og omdannet til gneis. Av øyene på Hvaler er det bare Søndre Sandøy og noen få andre øyer i den sørlige delen som tilhører Østfoldkomplekset. De andre omkringliggende øyene på Hvaler består av granitt fra Iddefjords-plutonet (Østfoldgranitt) som ble dannet i dypet og etter hvert dannet de fleste øyene på Hvaler og fastlandet innenfor og rundt Iddefjorden (og Bohuslän).

Senere ble bergarten preget av hendelser under den svekonorvegiske fjellkjedeprosessen for 1100-950 millioner år siden. Faktisk består berggrunnen over store deler av Sør-Norge av restene av en fjellkjede som for lengst er erodert ned. Det spektakulære landskapet er forsvunnet med «vær og vind». Det er bare røttene igjen. I geologisk dagligtale snakker vi om Den svekonorvegiske fjellkjeden som ble dannet for omtrent 1000 millioner år siden.

MER:
NGU: Forekomstområde 111 – 606
Fasadestein
Hvaler-guide