Moster marmoren
Mostermarmoren har en spennende historie, og viser Norge som en eksportør av marmor allerede fra tidlig på 1700-tallet, selv om det helt siden 1000-tallet har vært brutt marmor her til lokal bruk, blant annet til byggingen av Mostra kirke. I 1702 begynte Peder Montage de Lilliensciold å ta ut kalkstein på Moster. Han var også drivkraften bak mange andre kalksteinuttak i Sunnhordland. Kalksteinen på Moster var finkorna marmor. Den 28. august 1704 fikk han kongelig resolusjon,- og den 13. april 1706 monopol på all marmordrift på Vestlandet (Søndhordland Fogderi) av Dansk-Norske Kong Christian VI. For dette måtte han betale kongen 10.000 kubikkfot marmor i ulike farger. I tillegg slapp Lilliensciold å betale toll på marmor som ble eksportert, og arbeiderne hans slapp krigstjeneste. Marmoren på denne tide ble mest brukt som materiale i store byggverk.

Noe av marmoren fra Moster og andre steder i Sunnhordland ble solgt i Norge, men det meste gikk til Danmark. Marmorblokkene ble sendt til danske Slottsanlegg som Christianborg slott, Marmorkirken og Marmorbroen i København, mens det som ble solgt i Norge mest ble brukt til produksjon av trapper, gulv og benker i fornemme hus. Litt ble også eksportert til land som England, Tyskland og Holland, og det skal og ha blitt eksportert marmor til det fjerne Østen.

Men Moster-marmorens historie starter tidligere enn 1700-tallet. Hele Bømlo er en del av den kaledonske fjellkjedefoldingssonen. Resultatet av denne voldsomme hendelsen for rundt 456 – 496 millioner år siden førte for Bømlo sin del til at vi i dag har rester etter forskjellige bergarter, alt i fra vulkanske bergarter til metamorfe bergarter påvirket av folding og vulkanisme. Bergartene her har vært utnyttet av folk siden steinalderen.

I den sørlige delen av Bømlo kommune, inklusive Moster er berggrunnen sammensatt med vekslende sørvest-nordøstgående belter av dels omdannede kambrosiluriske avsetninger (fyllitt, glimmerskifer, konglomerat, marmor), dels bergarter av vulkansk opprinnelse som har trengt gjennom disse avsetningene (grønnstein, dioritt, rhyolitt).

Marmoren på Moster hører til noe som geologene kaller Haukanesmarmor som er dannet i den geologiske perioden Ordovicium som varte for 444-485 millioner år siden.

Les mer om forskjellige typer marmor i Norge på samlesiden for marmor.

MER:
Bømblo kommune
Steinriket Bømlo: Marmor
Steinriket Bømlo (nedlasting av PDF)
NGU: Haukanesmarmor
DigitalMuseum: Kalksteinsdrifta på Moster
GRIND: Kalksteinsdrifta på Moster (pdf)