Ilmenitt
Norge består av mye fjell og berg. Disse er skattkamre for en rekke mineraler og metaller. Ett av disse skattekamrene ligger på Tellnes i Sokndalen. Her ligger verdens største ilmenittforekomst og selskapet Titania stod i 2009 for ti prosent av verdens ilmenittproduksjon.

Driften her, like ved Jøssingfjorden, står som nevnt Aktieselskabet Titania for. Selskapet ble registrert i Kristiania handelsregister den 29. april 1902. Videre historie viser at Professor Peder Farup fikk patent i Norge på framstilling av et titanholdig fargestoff i 1909, og sammen med dr. Gustav Jebsen utviklet han de påfølgende årene metoder for industriell produksjon av titandioksid til pigment (titanhvitt).

Ilmenitt eller titanjernstein er et svart, metallisk mineral. Det har samme type struktur som hematitt og ligner dette mineralet i utseende, men har svart strek. Mineralet er et jern-titan-oksid med kjemisk formel FeTiO₃. De analoge magnesium- og manganforbindelsene er geikielitt (MgTiO₃) og pyrofanitt (MnTiO₃). Navnet har den fått etter «Ilmen Mountains» som ligger i den sydlige delen av Ural i Russland.

Ilmenitt er meget utbredt og finnes aksessorisk i en rekke forskjellige bergarter. Større forekomster opptrer i forbindelse med anortositter og gabbroer. Titanforekomsten på Tellnes er knyttet til et stort område med dypbergarter, hovedsakelig anortositt. De viktigste titanforekomstene opptrer som intrusiver i anortositten.  I Egersund–Sokndalfeltet drives økonomisk viktige forekomster av Titania A/S. Hovedanvendelsen er til fremstilling av titanhvitt. Verdensproduksjonen av ilmenitt ligger på ca. 4 mill. tonn per år, med Australia og Norge som de største produsenter. Norge har de største ilmenittreservene i Europa og blant de største i hele verden.

Kilde: Journal of Structural Geology 25 (2003); The Tellnes ilmenite deposit (Rogaland, South Norway).

Malmen fra gruven i Sokndal ender opp som hvitfarge i alt fra fiskeboller til iskrem og maling. Når titandioksidet brukes som fargestoff i mat så får det et e-nummer, som alle andre tilsetningsstoffer. Hvis maten inneholder E171, så inneholder det titandioksid. Men selv om E171 ikke høres veldig tillitsvekkende ut, har vi ingenting å bekymre oss for. Stoffet er helt ufarlig og det kan derfor spises. Slike egenskaper er med på å gjøre ilmenitt til et populært fargestoff i mat.  I og med metallet titan også er ufarlig er det veldig godt egnet til å bruke som proteser eller smykker. Kroppen reagerer ikke på metallet.

PS. Ved Jøssingfjorden ligger det to små hus under ett bergoverheng, Helleren. Man antar at det har vært bosetning her siden 1500-tallet, men disse husene er i fra 1800-tallet og var tidligere eiet av Titania AS. De overførte eierskapet for husene i 2002 til Dalane Folkemuseum.

MER:
SNL: Ilmenitt
Wikipedia: Ilemnitt
Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet
UiO: Titan
Norsk Bergverksmuseum: Titania sin gruvevirksomhet i Sokndal
Klikk: Fra svart stein til hvit mat
VisitNorway: Helleren og Jøssingfjord