Iddefjordsgranitt – Brekke

Iddefjordsgranitt består av kvarts, to typer feltspat (plagioklas og kali-feltspat) og glimmer (biotitt og muskovitt). Det kan også være små mengder amfibol i steinen. Iddefjordsgranitt er fylkesstein i Østfold. Iddefjordsgranitt er en intrusjon i grunnfjellet. For ca. 925 millioner år siden presset en steinsmelte (magma) seg inn i de omkringliggende gneisene og størknet til en fast bergart langt under overflaten. Inn i gneisen har pegmatittganger med store krystaller trengt inn, og det har vært drift på feltspat, kvarts, glimmer, beryll og flusspat. Intrusjonen markerer slutten på den sveconorevegiske fjellkjededannelsen.

Iddefjordsgranitten ble ikke benyttet kommersielt før byggingen av Fredriksten Festning tok til på 1600-tallet. Fart på steinindustrien ble det imidlertid ikke før etter bybrannen i Hamburg i 1842. Tyskeren Waitz kom til Halden for å ta ut stein fra Eskeviken, Ystehede og Lundsholt til gjenoppbygging av kaier, kanaler og bygninger i Hamburg. Den virkelige oppblomstringen av steinindustrien kom i midten av 1860-årene med Ole Berntsen. Telemarkingen kom til Halden for å være med på å steinsette gatene i byen. Han så mulighetene og Berntsens virksomhet vokste raskt og åpnet for en rivende utvikling. Så og si all stein som ble tatt ut ble eksportert, og virksomheten var derfor meget utsatt for svingninger på det europeiske markedet. I 1899 var det rundt 350 personer i arbeid på begge sider av Iddefjorden. Rett før første verdenskrig skal det bare på norsk side ha vært 2000 mann i arbeid. Dette var toppen for virksomheten i granitt-industrien.

Fra starten av var produksjonen i Iddefjorden viktigst. I dette området finnes den største tetthet av brudd og disse var lokalisert slik at det var hensiktsmessig å samordne blokktransport og utskipning. Spesielt ved Hov og Liholt var produksjonen stor. Ved Liholt var det anlagt en trallebane som transporterte produktene ned til kai. Stein til Vigelandsanleggene ble tatt ut ved Hov. Monolitten ble tatt ut i 1927 og plassert i sin nåværende posisjon i 1943. Iddefjordsgranitt ble benyttet i Monolitten bl.a. fordi den er svært homogen. Den er og har vært i bruk som gatestein, kantstein, trapper, fasader, gulvflis. For noen år siden fikk den samme steinen stor oppmerksomhet da den ble brukt til en vegg i den fellesnordiske ambassaden i Berlin. Blokken er 14 meter høy, og den ene siden har en naturlig, is-skurt overflate. I tillegg til å brolegge norske veier og kle mange av våre vakreste bygninger, har Iddefjordsgranitt har også satt spor etter seg i store deler av verden, for eksempel brostein i Buenos Aires og Havanna. Store havneanlegg i mange verdensdeler er også bygget av granitt-blokker fra Østfold, det samme er en rekke prestisjebygg i mange land, for eksempel Ritz Hotell i London.

Iddefjordsgranitten kan deles inn i 13 forskjellige enheter, basert på forskjeller i mineralogi, interne strukturer og relativ aldersrekkefølge. Den eldste delen av Iddefjordsgranitten er Isegranitten som utgjør granittens nordøstligste del i området rundt Isesjøen. Den yngste er Hoggetgranitten, som ligger på den sydlige del av Kirkøy. Innenfor alle deler av Iddefjordsgranitten har det vært natursteinsbrudd, men naturlig nok er de fleste bruddene lokalisert nær sjøen.

NGU: Rapport 99-061