Hyperitt – Finnskogen

Hyperitt – Suppertjern
Hyperitt er en magmatisk dypbergart bestående av mineralene ortopyroksen, plagioklas, olivin og clinopyroksen. Forholdet ortopyroksen/clinopyroksen avgjør om den er en gabbro eller noritt, overvekt av ortopyroksen tilsier gabbro, og noritt hvis det er mest clinopyroksen. Hyperittene ligger i det østnorske grunnfjellsområde som er av proterozoisk alder. Bergartene her er sure folierte dypbergarter, alt vesentlig granitter og gneiser av forskjellige typer. Det er den svarte fargen som har gjort bergarten attraktiv som blokkstein, her til lands er det vanskelig å finne svart stein andre steder enn i Solør. Det er en viss variasjon i kornighet og farge,- den er ganske finkornig noen steder, mens den andre steder er middels- til grovkornig. Fargen er heller ikke like svart overalt, og det finnes områder hvor den har hvite striper som gjør den uaktuell som blokkstein.

Ved Åslia startet driften ca. 1895, og antakelig var dette er en av de første det ble startet drift på. De siste bruddene som var i drift var Bashammeren, og sannsynligvis Baksjøen og Suppertjern. Mot slutten av 1960-åra ebbet driften ut også her. Et forsøk på å starte ny drift (Maliberget 1985) har tydeligvis vært mislykket. På grunn av bedre transportmuligheter både på land og sjø gjorde konkurransen om markedene for slike produkter mer global i etterkrigsåra. Det som i første rekke utkonkurrerte hyperitten fra Solør var oppspekkingsgraden i bergarten. Hyppige sprekker gjør det vanskelig å ta ut blokk av litt størrelse og fører til at skrotprosenten blir uforholdsmessig høy. En annen minusfaktor er at bergarten ikke er svart nok.

Hyperitten ved Suppertjern en er fin- til middelskornet hyperitt. Den må regnes til de mørkeste i området, og således de beste med tanke på utnyttelse. Det er umulig å se forskjell på hyperitten her og på Maliberget som ligger over to mil lenger syd. Storparten av bruddet er vannfyllt. Det dekker et areal på 7-800 m2. Bruddet er ikke av de verst igjengrodde, noe som tyder på at det var et av de siste som ble nedlagt. En kran står igjen, og deler av en bil hvor det antas at motoren er brukt til å drive krana. Dette er det nordligste av hyperittbruddene i Solør. I luftlinje er avstanden 19 km fra Flisa sentrum, retningen er nesten rett nord. Her er bare skog i flere km omkrets. For å komme til bruddet med bil, og med utgangspunkt Flisa, må man først kjøre 8 km NNØ-over på RV206 til Bråtebekken. Her tar en bygdevei av rett nordover, forbi sønde Karlstad og videre nordover hvor veien går over til skosvei. Etter vel 5 km krysses Nyåa like syd for Haraldsåsen, og etter ytterligere 5 km mot nord kommer man inntil elva Kynna. Veien dreier her mot vest og ender like syd for Suppertjern. En vil finne bruddet 100 m SØ for utløpet for Fløgåa, fra Suppertjern.