Granatkyanittflogopitt gneis – Fjørtoft

Granat-kyanitt-flogopitt gneis
Navnet skjemmer ingen – men med et slikt navn er det litt vanskelig å bestemme seg for rett angrepsvinkel for å beskrive bergarten og tilblivelse. Navnet starter med tre mineraler for så å bruke det kjente og kjære gneis-navnet som viser at det er en metamorf bergart.

Men – i tillegg til de tre navngitte mineralene som alle kan oppstå ved regional-metamorfose, hvorfor ikke starte med DIAMANT. Mye mer spennende og også litt riktig i og med granat kyanitt flogopitt gneisen fra Fjørtoft inneholder nettopp diamanter. Riktignok ikke store nok til å imponere i en diamant-ring, men allikevel…og ved å forstå tilblivelsen for diamanter får vi ytterligere litt informasjon om hvorledes denne spesielle regionalmetamorfe gneisen har oppstått, antakeligvis da som en del av platetektonikk.

Gneisene på Vestlandet var en gang fjellkjedens røtter. Under den kaledonske fjellkjededannelsen for rundt 400 millioner år, hvor kollisjonen mellom kontinentene presset fjellene opp, men også dypt ned. Bergarter opprinnelig dannet høyere i jordskorpen ble omvandlet i dypet og nye mineraler ble dannet.

Diamanter krever høyt trykk og høy temperatur for å dannes. Dette kan enten skje (1) dypt nede i jordskorpen, som en del av (2) kraftig regionalmetamorfose ved platetektonikk eller ved (3) meteoritt nedslag.
diamond-formation
Kilde: geology.com

(1) Diamantene som er oppstått dypt nede i jorden kan bli fraktet opp mot overflaten i vulkanrør av magma av bergarten kimberlitt eller lamproitt. Videre må magmaen knekke med seg stykker av diamantholdig masse på vei oppover, som en xenolitt. Det finnes både spor av kimberlitt (Øst-Finnmark) og lamproitt (ved Arendal og Tromsø) i Norge.
(2) Små diamanter kan oppstå som del av en regionalmetamorfose når en bergart blir presset ned mot mantelen som del av plate tektonikken, for så senere å komme til overflaten. For rundt 430–405 millioner år siden koliderte kontinentene Baltika («Europa») og Laurentia («Nord-Amerika og Grønland»). Baltika ble presset ned under Laurentia. Fjellkjeden som oppstod hadde på sitt høyeste toppene muligens opp mot 10 000 meter høye. Møre-området ble presset langt ned i dypet under fjellkjeden.
(3) Ved sjokk-hendelser som et meteorittnedslag er vil det kunne dannes micro-diamanter. I Norge er det funnet slike i suevitt i Gardnos-krateret.

Sett opp mot diamantfunn i Norge er det da tydelig at vi faktisk kan finne spor av diamanter med opprinnelse fra disse typene.
Norges største diamant er påvist fra elvegrus i Pasvikelva, Finnmark med 2,7 mm.
Dette er antakelig rest etter forvitret kimberlitt. Kilde: Geo365
Diamanter opptil 1 mm er funnet i suevitt sammen med grafitt i Gardnoskrateret. Kilde: UiO
Mikrodiamanter er funnet i høygradsmetamorf granat-kyanitt-flogopittgneiser, ved Bardane, Fjørtoft, Møre og Romsdal. Kilde: UiO
Subduksjonsrelaterte granatrik gneis litt nord for Tromsø by. Kilde: Nordlys
Videre er det funnet diamanter i eklogitt – opprinnelig roten av fjellkjeder. Kilde: NGU

MER:
UiO: Diamanter
UiO: Fjørtoft
Forskning.no: Diamanter fra dypet
Fylkesmann: Lamporitt på Tromøya
SNL: Lamproitt
SNL: Kimberlitt
SNL: Xenolitt
GIA: Diamanttilblivelse
Aftenposten: A-magasinet 23. september 2011

PN.0114_Gneis med pyrop

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s