Grorud syenitt
Grorudsyenitten er som ett kjært barn med mange navn. Den kalles også i steinindustrien for Grorudgranitt, men er en syenitt. Den er samfallende med Grefsensyenitt. For å gjøre det litt vanskligere…grorudsyenitt må ikke forveksles med groruditt, som er en sterkt grønnlig gangbergart. Syenitten er blekrosa på farge, og består dominerende av en perthittisk feltspat. Mørke mineraler som biotitt, hornblende og pyroksen fremstår som sorte spetter og striper. Små hulrom («druserom») er vanlig i syenitten, og medfører at steinen ikke brukes så mye som polerte plater.

Grorudsyenitten er en historisk sett svært viktig steintype. Vi vet at den ble drevet industrielt allerede i 1820-årene i forbindelse med byggingen av slottet i Oslo. Utover 1800-tallet ble det åpnet en rekke brudd i området, og steinen satte etterhvert sitt preg på Oslos arkitektur og også en rekke andre byer. Den var svært viktig for steinindustrien og utgjorde «tyngdepunktet i landets steinindustri mellom 1820-årene og 1870». Særlig økte virksomheten etter brannen i Hamburg i 1842, da eksport til Tyskland ble en viktig inntektskilde for steinindustrien på Grorud. Løvene foran Stortinget er laget av Grorudsyenitt.

I 1845 begynte man å hugge syenitt til Oskarsborg festning (Kaholmen). Slaveriet på Akershus avga fengselsslaver til de militære byggemestere, og ved hjelp av dem ble steinen hogget ute på Vippetangen. I 1840-årene var det opptil 40 fengselsslaver avgitt på denne måte. Slaver kunne også avgis til eierne av steinbruddene for steinhogging. Akershus Landsfengsel begynte steinhogging på egen hånd i 1850-årene, og betydelige steinarbeider i syenitt til Universitetet, Stortinget, Trefoldighetskirken og Johanneskirken ble utført ved fengslets steinhoggeri.I dag er det kun ett brudd igjen som produserer denne steintypen. Reservegrunnlaget er rent fysisk stort, men det er usikkert hvor mye realisitiske driftreserver som kan nyttegjøres grunnet annen utbygging. Syenitten er regnet som sterk, holdbar og egnet til alle utendørs formål.

MER:
NGU: Forekomstområde 301 – 601
NAGS: Mineralene fra Normarkitt og Grefensyenitt
SNL: Nordmarkitt/Grorudsyenitt
UiO: Neptunister mot plutonister
UiO: Fylkesstein Oslo