Sodalitt
På Sørøya finner vi en av Norges mest særpregede prydbergarter: en fenitisert nefelinsyenitt med sodalitt. Eller det mer tungetvistende sodalitt-nefelinsyenittfenitt. Men navnet skjemmer ingen, og bergarten er fascinerende. Omvandlingen (fenittiseringen) har gitt den en gneisaktig struktur, mens innholdet av sodalitt skaper et vakkert mønster av blå flekker i den lyse bergarten.
En av de mest kjente forekomstene av sodalutt ligger på Brennhaugen ved Dønnesfjorden. Her, noen hundre meter vest for veien, er det utført prøvesprengninger for å undersøke om bergarten kunne egne seg som råstoff til natursteinsprodukter og fliser. Forekomsten har lenge vakt interesse nettopp på grunn av sitt dekorative utseende.
Det er sodalitten som gjør bergarten så spesiell. Mineralet opptrer flere steder som en viktig bestanddel av bergarten og gir den et karakteristisk blåspettet preg som skiller den fra de fleste andre norske natursteiner.
Mineralet sodalitt
Sodalitt tilhører gruppen feltspatoider, mineraler som er nært beslektet med feltspat. Kjemisk består det av et natrium-aluminium-silikat med klor, og mineralet har en hardhet på 5,5 til 6 på Mohs’ hardhetsskala.
Mineralet dannes i spesielle magmaer som er rike på natrium, men fattige på silisium. Derfor finnes sodalitt gjerne i bergarter som mangler både kvarts og vanlig feltspat. Typiske vertsbergarter er nefelinsyenitt og fonolitt. Nefelinsyenitt kan beskrives som syenittens mer uvanlige slektning; den inneholder mineralet nefelin i stedet for kvarts og er relativt sjelden i norsk berggrunn.
En del av Seiland-provinsen
Forekomsten på Sørøya ligger i den geologiske regionen som kalles Seiland-provinsen, et område som omfatter hele Øksfjordhalvøya og Stjernøya, samt store deler av Seiland og Sørøya. Regionen er kjent for sine mørke, jern- og magnesiumrike bergarter, såkalte mafiske og ultramafiske bergarter. Samlet dekker disse bergartene mer enn 5 000 kvadratkilometer og utgjør et av de mest særegne geologiske områdene i Norge.
Historien til Seiland-provinsen strekker seg over flere hundre millioner år. I perioden mellom rundt 830 og 520 millioner år siden trengte store mengder magma opp i jordskorpen og størknet til nye bergarter. De alkaline bergartene, som den sodalittførende nefelinsyenitten på Sørøya tilhører, representerer de yngste kapitlene i denne lange geologiske utviklingen.
Moderne aldersdateringer viser at hoveddelen av disse intrusjonene ble dannet for om lag 570-560 millioner år siden. Den store Hasvik-gabbroen på Sørøya har for eksempel blitt datert til rundt 562 millioner år. Forskere mener at dette representerer en relativt kort og intensiv periode med magmatisk aktivitet. Senere, for omkring 530-520 millioner år siden, fulgte en mindre fase der de mer alkaliske bergartene ble dannet.
Formet av fjellkjededannelse
Bergartene fikk imidlertid ikke sitt nåværende utseende da de størknet. Da den kaledonske fjellkjeden ble dannet for flere hundre millioner år siden, ble store deler av berggrunnen utsatt for varme, trykk og deformasjon. Denne prosessen endret mange av de opprinnelige bergartene og ga dem nye strukturer og mineralkombinasjoner.
Det var under denne fjellkjededannelsen at den karakteristiske fenittiseringen fant sted. Opprinnelige bergarter ble påvirket av varme og kjemisk aktive væsker, noe som førte til omvandling og dannelse av nye mineraler. Flere steder på Sørøya og i området rundt Breivikbotn kan man fortsatt se spor etter disse prosessene i form av deformerte fenitter og yngre ganger som skjærer gjennom berggrunnen.
Resultatet er et geologisk landskap som forteller en historie om både vulkansk aktivitet dypt i jordskorpen og senere omforming under en av Europas største fjellkjededannelser. Den blå sodalitten ved Brennhaugen er dermed ikke bare et vakkert mineral, men også et synlig spor etter en lang og dramatisk geologisk utvikling som strekker seg over flere hundre millioner år.
KILDER:
Jonassen, A. (1996). «Geologiske og petrologiske undersøkelser av alkaline bergarter og metasedimenter tilknyttet Breivikbotnkomplekset på Sørøy, Vest Finnmark.». Cand. Scient. thesis, University of Tromsø.
Michalsen, Atle (2000). «Forekomster av mineraler og naturstein på Sørøya«. Stein 2/2000, s.4-11.
Robins, B. og Tysseland, M. (1979): «Fenitization of some mafic igneous rocks in the Seiland province, northern Norway«. Norsk Geologisk Tidsskrift 59, 1–23.
Roberts, R.J., Corfu, F., Torsvik, T.H., Ashwal, L.D. og Ramsay, D.M. (2006). «Short-lived mafic magmatism at 560–570 Ma in the northern Norwegian Caledonides: U–Pb zircon ages from the Seiland Igneous Province«. Geological Magazine 143(6), 887–903.
Roberts, R.J., Corfu, F., Torsvik, T.H., Hetherington, C.J. og Ashwal, L.D. (2010). «Age of alkaline rocks in the Seiland Igneous Province, Northern Norway«. Journal of the Geological Society, London, Vol. 167, 2010, pp. 71–81. doi: 10.1144/0016-76492009-014.
Sturt, B.A. & Ramsay, D.M. (1965). «The alkaline complex of the Breivikbotn area, Sørøy, Northern Norway«. Norges Geologiske Undersøkelse, Bulletin, 231, 1–142.
Undås, Isak (1938). «Kvartærstudier i Vest Finnmark og Vesterålen«, Norwegian Journal of Geology, 18, 2.
Zozulya, Dmitry R. 2018. «Mineralogical and Geochemical Constraints on Magma Evolution and Late-Stage Crystallization History of the Breivikbotn Silicocarbonatite, Seiland Igneous Province in Northern Norway: Prerequisites for Zeolite Deposits in Carbonatite Complexes.«. Minerals, 8 (11), 53.
ANDRE KILDER:
Store norske leksikon: Sodalitt.
Geology.com: Sodalite: The rare blue mineral used as a gem.
Hasvik kommune: Geologi og mineralogi på Sørøya i Finnmark.
Wikipedia: Sodalitt.
