INNLEDNING: Bruk av stein og forskjellige bergarter har historisk vært av stor viktighet for folk lokalt og etter hvert som viktig næring for nasjonen Norge. Opp igjennom tiden har utnyttelse av berg utviklet seg til en egen næringsvei – bergverksindustri. Og underveis har grunnlaget for denne industrien også endret seg.

I riktig gamle dager var berg og stein råstoff til redskap og våpen der bergartenes egenskaper ble utnyttet. Forskjellige bergarter hadde forskjellige egenskaper, og derav bruksområde. Etter hvert som kunnskap og bearbeidingsmetoder ble bedre ble bruken utvidet, og flere forskjellige bergarter og «steiner» kunne utnyttes til alt i fra bygningsmateriale til ballast på vikingskip!

Kunnskap og kommersielle muligheter utviklet bergverksnæringen videre, og funn av sølv og kobber på 1600-tallet ga grunnlag for storindustri i landet. Bergverksnæringen fikk også en særlig betydning for overgangen fra naturalhusholdning til pengehusholdning. I første omgang var dette knyttet til bergverksindustrien og mutbare mineraler, der eierskapet til dette passende nok ble regulert av kong Christian III, som ved lovgiving allerede i 1539 ga seg selv disse rettighetene. Dette omtales også som bergregalet. Men bergverksnæringen handler om mer enn malm og mineraler, selv om det var, og er, viktig.

Pukk produseres fra fast fjell gjennom sprenging, knusing og sikting. Dette gjør det som regel dyrere å produsere enn grus og sand fra naturlige løsmasser. Til gjengjeld gir knust fjell et mer ensartet materiale med bedre stabilitet og forutsigbar kvalitet enn naturlige løsmasser. Knuste bergmaterialer har skarpe kanter, ruller ikke og ligger stabilt etter komprimering. Pukk er ideell til byggegrunn, veibygging, drenering og tilslag i betong.

Knust stein deles inn i følgende kategorier:
• Pukk er betegnelse for størrelser mellom 4 og 32 mm
• Grov pukk er betegnelse for størrelser mellom 32 og 120 mm
• Subbus er pukk-fraksjoner med finstoff-innhold, som 0/16, 0/32, 0/63 mm
• Kult er betegnelse på størrelser fra 20 til 300 mm
• Maskin-sand er fine fraksjoner som 0/2, 0/4 og 0/8 mm

Pukkverk er etablert for å sikre leveranser av pukk til nevnte formål. I tillegg finnes det andre pukkverk som leverer pukk til helt annen bruk, som råstoff til papir-produksjon. I dag finnes det mange pukkverk rundt omkring i Norge. Noen er i aktiv drift, noen er i bruk ved behov, og andre igjen er mobile knuseverk som benyttes der det er et midlertidig behov.

Men steinmasser er ikke en ubegrenset ressurs i Norge, selv om man skulle tro det. Tilgjengelighet av pukk kolliderer ofte med økonomiske, byggetekniske og miljømessige hensyn. Og gjør den det, da blir pukk ett problem. Man ønsker kortest mulig transport av pukk, samtidig som man ikke ønsker at miljøet skal påvirkes negativt i nevneverdig grad. Et eksempel på dette er Huken i Oslo. Kortreist er miljøvennlig – og pukk produsert nær forbruksstedene er jo da bra. Men uttaket av pukk kan gå i konflikt med lokale behov. Og tung transport igjennom boligområder dagen lang er selvfølgelig ikke bra. Huken pukkverk på Ammerud produserte kvalitetsmessig god pukk av basalt, men ble etter lang dragkamp nedlagt, og er i dag et rekreasjonsområde.

I tillegg er det viktig å vite noe om kvaliteten til pukken, og dermed er det laget en rekke kriterier som pukk vurderes etter. Her benyttes forskjellige parametere. Uten å gå i detalj testes egenskaper, og derved bruksmuligheter, på pukk ved å måle elementer som «Densitet», «Kulemølle», «Los Angeles (LA-verdi)», «Micro Deval (Micro Deval koeff.)», «Poleringsmotstand (PSV)», «Abrasjon (Abrasjonsverdi)» og forskjellige «Fallprøver». Se også NGU sin artikkel om pukk.

Ved siden av ovenfornevnte kvalitetskriterier er også farge noe som diskuteres, for eksempel lys farge som innslag i asfalt. Men uavhengig av dette er bergartene som benyttes som pukk utrolig varierte, fargerike og spennende.

Noen bergarter fra norske pukkverk: