Forkastningsbreksje – Valen

Knusningsbreksje, forkastningsbreksje
Store krefter er i sving når jordplatene beveger seg. Så store at jordskorpen kan sprekke opp og bevege seg i forskjellig retning eller i forskjellig tempo i forhold til hverandre. Dette skjer gjerne der det er svakhetssoner i grunnen som gjør at bevegelser skaper disse forskyvningene. Svakhetene kan skyldes foldinger i grunnen, forskjeller i bergarter eller gamle skader fra tidligere geologiske prosesser. Da har vi fått dannet noe som faglig kalles en forkastning.

En forkastning kan således sies å være en struktur som dannes i jordskorpen ved at en del av jordskorpen beveger seg i forhold til en annen langs en bruddsone eller forkastningssone. Disse sonene vil gjerne dannes brått når oppbygde spenninger i skorpen utløser kraftige jordskjelv. Og når samme forkastningssone blir utsatt for slike skjelv mange ganger gjennom et langt tidsrom vil det kunne føre til at forkastningen får en akkumulert forflytning på flere kilometer. Et enkelt skjelv generer maksimum 10–20 meter forflytning, selv om det vanligvis er mindre.

Ved en forkastning vil bergarten bli utsatt for enorme spenninger og knuses i biter. En slik prosess har fått ett fag-navn, nemlig kataklase. Det kan beskrives som en mekanisk prosess der mineralkorn og bergarter blir knust til fragmenter under skjelvene. Knusingen skjer som oftest langs en sone som er svakere enn omliggende bergart. Fragmentene som blir knust vil etter hvert danne en ny bergart av sammenpressede biter. Denne bergarten kalles en forkastningsbreksje eller knusningsbreksje.

Forkastninger, og breksjer dannet ved kataklase, finnes flere steder i Norge. Forkastninger kommer i forskjellige størrelser og dybder. Og en av de større forkastningene vi har i Norge er Hardangerfjord forkastningen.

Hardangerfjord forkastningen er en mer enn 600 km forkastning som har oppstått i grensen mellom prekambriske bergarter og kaledonske bergarter.

Hardanger_4

På Sunnhordaland, i forbindelse med Hardangerfjord forkastningen støter vi på Valenforkastningen som går mellom Valen og Langgola. Tenker man seg ett snitt i jordskorpa vil Valenforkasningen vise at forkastnings-aktivitetene har ført til at den kaledonske Halsnøy-siden har sunket 500 – 1.000 meter i forhold til det prekambriske grunnfjellet.

Denne breksjen er i fra Valen og er en forkastningsbreksje, og er rik på kvarts. I området har det også blitt funnet flere soner av høykvalitets kvarts som potensielt kan utnyttes industrielt.

Kvartsen i området opptrer som hydrotermale kvartsganger med meget høy kjemisk kvalitet. Forekomstene opptrer nær grensen mellom de kaledonske dekke-enhetene og underliggende prekambriske grunnfjell. Den er dannet i stor grad knyttet til gjennomstrømning av varmt silisiumholdig vann eller hydrotermal aktivitet langs Hardangerfjord forkastningssone.

MER:
SNL: Forkastning
SNL: Kataklase
Geoturisme Sør-Vestlandet
Rosendalstiftinga
NGU: Høyren kvarts i ganger langs Hardangerfjorden
Shear zones – A review: Haakon Fossen, Geane Carolina G. Cavalcante (pdf)
The Hardangerfjord Shear Zone… : Haakon Fossen & Charles A. Hurich (pdf)

N.0198 Knusningsbreksje, Valen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s