Pyritt
Pyritt (svovelkis) er et jernsulfid (FeS₂), og større masser opptrer mange steder i den norske fjellkjedens metamorfe bergarter og var tidligere grunnlaget for vår viktigste bergverksdrift. Sammen med pyritten opptrer vekslende mengder chalcopyritt (kobberkis), sfaleritt (sinkblende) og til dels galenitt (blyglans). Den norske produksjonen av pyritt hadde sin glanstid fra omkring 1900 til 1960-årene, men markedene forsvant frem mot 1990-årene.

Dovrefjell består av to bergartskomplekser: prekambriske gneiser og folierte granitter i vest og granitt-tonalitt i øst. Det østlige området tilhører Trondheimsfeltet med kambrosilurske bergarter, bl.a. fyllitt, som ble sterkt omdannet (metamorfosert) ved den kaledonske fjellkjedefolding. Sedimentene er gjennomsatt av eruptive bergarter. Her er avrundede fjellformasjoner med topper på 1500-1700 m, høyest når fjellene der det er eruptiver i berggrunnen (Fokstuguhøin 1716 moh.). Innen fyllittformasjonen er en del forekomster av kobberkis (Folldal og Tverrfjellet øst for Hjerkinn), hvor det tidligere var gruvedrift. Tverrfjellet gruver (Hjerkinn) var 680 meter dyp og hadde 9 nivåer. På det meste arbeidet 400 mennesker her. Totalt ble det tatt ut 15 millioner tonn malm, dvs. bergarter som inneholder en drivverdig forekomst av mineraler og metaller.

MER:
NGU: Forekomsten, Tverrfjell
NGU: Når det glitrer i gull
Folldal Gruver
Geo365: Hjerkinn
SNL: Pyritt
SNL: Chalkopyritt
SNL: Folldal Verk
Wikipedia: Svovelkis
Wikipedia: Folldal Gruver