Jaspis
Jaspis er en tett kryptokrystallinsk variant av mineralet kvarts, ugjennomsiktig og med kraftig farge. Den typiske jaspis er rød, men navnet har også vært brukt om brune, gule eller grønne varianter. Materialet er ofte masivt, båndet eller forekommer som runde knoller. Den karakteristiske dyprøde fargen skyldes utallige små hematittkorn. Jaspisen er trolig dannet ved utfelling av silika og Fe-hydroksid fra hydrotermale løsninger rundt varme kilder i dyphavet.

I steinalderen ble det rundt omkring i Norge benyttet forskjellige lokale bergarter og mineraler til produksjon av redskaper og våpen. Jaspis ble også benyttet, og da gjerne til redskaper som trengte skarpe kanter.  Det er funnet små og store steinbrudd fra steinalderen i hele Norge. Disse ligger spredt omkring både på kysten, i innlandet og på høyfjellet. Steinalder­menneskene brøt ut steinen ved å hamre løs med annen stein direkte på fjellet. I tillegg kunne de bruke kiler og ild. Emner til redskaper ble grovt tilhugget på stedet. Så ble stykker og knoller fraktet bort. Råmateriale og emner kunne bli fraktet eller byttet over store avstander. Det er i dag registrert nær 50 steinbrudd fra steinalderen. De eldste bruddene ble tatt i bruk for rundt 10 000 år siden.

På Bømlo ble det brutt både på Rhyolitt og i noe grad Jaspis, og dette er med på å understreke Bømlo sin rolle som råstoffsentrum i steinalderen. Rhyolittbruddet var i bruk i omlag 2500 år ved overgangen til yngre steinalder.

MER:
Norsk Arkeologi: Steinaldersteinbrudd
UiB: En fjellkjede blir til
Norgeshistorie.no – Bruken av stein i steinalderen